Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Telemarksforskning viser til tilskuddet kommunene får til å drive barnehager i større grad bør stå i forhold til det antall barn som faktisk befinner seg i barnehagene til enhver tid. Dagens tilskuddsordning kan føre til, som eksemplet her viser, at kommunen/bydelen har ledige barnehageplasser og samtidig har unger uten barnehageplass.
Hva mener ministeren kan gjøres for at kommuner og bydeler kan tilby barnehageplasser til barn også etter jul når det er ledig kapasitet og dermed gitt barnehagene incitament til å utnytte den kapasiteten de har?

Begrunnelse

Telledatoen for antall barn i en kommune har stor betydning for hvor mye tilskudd kommunen får fra staten til drift av barnehagen.
Ett eksempel på hvordan telledatoen kan slå "firkanta" ut har vi fra en av bydelene i Oslo; bydelsutvalget har ledige barnehageplasser, samtidig som bydelen per 15. januar hadde 41 barn under tre år og 9 barn over tre år som har søkt om, men ikke fått barnehageplass.
Bydelen får støtte til drift etter antall barn vi har i barnehage per 1. desember. Og bydelen har ikke råd til å drive barnehageavdelinger uten driftsstøtte. Dermed har ikke bydelen mulighet til å tilby plass til de som enten kommer flyttende til bydelen, eller til de som er ferdig med foreldrepermisjonen og ønsker plass etter jul.
Bydelen har sørget for at der er ledige avdelinger i ulike deler av bydelen, sånn at den er «rigga» for å åpne avdelinger i løpet av året – men skal bydelen kunne gjøre det sånn som situasjonen er i dag, så må den legge ned ungdomsklubber eller noe annet.
Løsningen for bydelen i dette eksemplet ville vært å hatt to telledatoer for barn. Én som nå, 1. desember, og i tillegg én 1. mai eller 1. juni. Differansen i antall barn mellom de to tellingene kunne bli gitt halvårsvirkning.
Telemarksforskning skriver om telling av antall barn i barnehage:

"Et sentralt spørsmål ved beregning av tilskudd til private er hvilke metoder som legges til grunn for telling av antall barn i barnehage. For å sikre full likebehandling bør barn i private og kommunale barnehager telles likt. Vi anbefaler at det benyttes gjennomsnittlig barnetall gjennom året ved etterberegning av tilskudd, både for kommunale og private barnehager. Vi anbefaler også at kommunen innfører flere telledatoer, både for de kommunale og de private barnehagene. Dette vil gi bedre oversikt over antall barn i barnehagene, og om det ev. er ledige plasser. I tillegg vil tilskuddet i større grad stå i forhold til det antall barn som faktisk befinner seg i barnehagene til enhver tid. Dette vil gi de private barnehagene incitament til å utnytte den kapasiteten de har."

Svar

Trine Skei Grande: Finansieringen av barnehager skjer igjennom statlige overføringer til rammetilskuddet til kommunene. Kommunenes inntekter fra rammetilskuddet kan brukes fritt etter kommunens egne prioriteringer, uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler. Kommunens plikt til å oppfylle retten til barnehageplass legger likevel føringer for kommunens bruk av rammetilskuddet. Kommunen må påse at barna i kommunen får et barnehagetilbud som er i tråd med barnehageloven med forskrifter.
Rammetilskuddet blir fordelt til kommunene ved hjelp av en kostnadsnøkkel. Kostnadsnøkkelen sørger for at midler blir omfordelt fra kommuner som er rimeligere å drive enn landsgjennomsnittet, til kommuner som er dyrere å drive enn landsgjennomsnittet. Kostnadsnøkkelen består av en rekke objektive kriterier, som forklarer hvorfor det er forskjeller i kommunenes utgifter til velferdstjenester. Midler i rammetilskuddet på barnehageområdet fordeles etter en delkostnadsnøkkel for barnehage. Delkostnadsnøkkelen for barnehage består av tre kriterier: innbyggere i alderen 2-5 år, barn som er ett år og som ikke mottar kontantstøtte og innbyggernes utdanningsnivå. Antall barn i barnehage inngår ikke som et kriterie i delkostnadsnøkkelen. Telletidspunktet for barn med barnehageplass har dermed ikke innvirkning på hvor mye kommunen får i rammetilskudd fra staten.
Siden overgangen til rammefinansiering av barnehagesektoren i 2011 er det kommunene som har hatt det helhetlige ansvaret for finansieringen av både offentlige og private barnehager. Hvordan kommunene velger å organisere driften av egne kommunale barnehager er opp til kommunene selv. Når det kommer til finansieringen av private barnehager, er dette regulert i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager.
I henhold til forskriften skal kommunen fatte vedtak om tilskudd etter innrapporterte barnetall i de private barnehagene per 15. desember året før tilskuddsåret. Samtidig åpner forskriften for at kommunene kan gi lokale retningslinjer om at de private barnehagene skal rapportere om barnetallet ved flere telletidspunkter, og hva som skal til for at tilskuddet endres i løpet av året.
Som beskrevet over gir tilskuddsystemet fleksibilitet til kommunene for å sørge for at finansieringen av både egne kommunale barnehager og private barnehager er i tråd med etterspørselen etter barnehageplasser. Jeg oppfordrer kommunene til å benytte seg av denne fleksibiliteten for å sikre at barnehagetilbudet blir så godt som overhodet mulig. Samtidig er jeg opptatt av å ha et så godt regelverk som mulig og departementet vil i dialog med sektor vurdere nærmere om det er behov for endringer i telletidspunktene.