Skriftlig spørsmål fra Terje Aasland (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1172 (2019-2020)
Innlevert: 06.03.2020
Sendt: 06.03.2020
Besvart: 18.03.2020 av næringsminister Iselin Nybø

Terje Aasland (A)

Spørsmål

Terje Aasland (A): Kan statsråden redegjøre for om og hvordan regjeringen jobber for å få videreført dagens CO2-kompensasjonsordning for industrien og om nikkel er inkludert i et slikt arbeid?

Begrunnelse

For industrien er en viktig forutsetning for videre satsing i Norge at det legges til rette for at industrien gis tilstrekkelig sikkerhet for tilgang på kraft til konkurransedyktige priser. I den sammenheng er det viktig at regjeringen har en aktiv tilnærming til arbeidet med å videreføre ordningen for kompensasjon for klimapåslaget i kraftprisen den såkalte CO2-kompensasjon, også etter 2020. Regelverket for CO2-kompensasjon er nå under revisjon i EU. Det nye regelverket vil gjelde for perioden 2021-2030. Den 11. februar d.å. ble rettet en anmodning om møte med næringsministeren fra ordfører i Bamble kommune Hallgeir Kjelldal om dette tema. Anmodningen om møtet ble avist av næringsministeren. På bakgrunn av den betydning CO2-kompensasjonsordningen har for norsk industri er det ønskelig å få avklart, hvordan regjeringen nå jobber overfor EU med å påvirke resultat i tråd med Norges behov. For Arbeiderpartiet er det viktig at regjeringen forsikrer norsk industri med at ordningen slik den nå er, videreføres også for perioden 2021-2030. Det vil også være av betydning at nikkel involveres i ordningen.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Det følger av Meld St 27 (2016-2017) Industrien, grønnere, smartere og mer nyskapende at regjeringen vil bidra til å motvirke faren for karbonlekkasje blant annet gjennom C02- kompensasjonsordningen for kraftkrevende industri. Regjeringens ambisjon er at det fortsatt skal være en C02-kompensasjonsordning etter 2020. Regjeringen vil arbeide for dette.
Europakommisjonen presenterte i januar i år forslag til nye retningslinjer for kompensasjon av indirekte kvotekostnader ("C02-kompensasjon") for perioden 2021-2030. Regjeringen vil i
høringsinnspill til Europakommisjonen ivareta norske interesser ved særlig å forsvare en ren norsk industri.
I høringsinnspillet vil vi påpeke at retningslinjene generelt må ivareta insentiver for å kutte energiforbruk og utslipp, vektlegge behovet for likebehandling av virksomheter som anses å ha samme risiko for karbonlekkasje, prioritere virksomheter som har høyest risiko for karbonlekkasje, og ikke bidra til støtteavhengighet.
Vi vil høringsinnspillet vektlegge at de-karboniseringen som klimamålene for 2030 og 2050 legger opp til, forutsetter at industrien er med på laget. I en slik situasjon kan vi ikke risikere at miljøvennlige industribedrifter i Europa flytter ut eller re-allokerer sine investeringer til land utenfor EU ETS-området som følge av en ambisiøs klimapolitikk i EU. Derfor påpeker vi i høringsinnspillet at den grovmaskede sektortilnærming som Kommisjonen har foreslått ikke vil være i tråd med ordningens formål. Kommisjonens utgangspunkt må derfor suppleres med en kvalitativ vurdering som sikrer inkludering av virksomheter som har et høyt nivå på de satte objektive kriterier for karbonlekkasje og som etter en samlet vurdering faller inn under ordningens formål. I en norsk sammenheng kan dette særlig gjelde produsenter av nikkel, mineralgjødsel, plast og avanserte biokjemikalier. Subsidiert må en kvalitativ vurdering inkludere undersektorer etter en mer finmasket sektortilnærming. Om dette ikke er mulig, må terskelen for inkludering av sektorer senkes noe.
Vi er også opptatt av å få frem overfor Europakommisjonen at norsk prosessindustri på mange måter står i en særstilling. Den forsynes 98 pst. av fornybare energikilder. Mange norske bedrifter opererer med høy miljøstandard og ligger langt framme når det gjelder miljøvennlig teknologi og teknologi-kompetanse. Handelsintensiteten er høy og de fleste bedriftene produserer nøkkelkomponenter i form av råvarer eller halvfabrikata som setter andre bedrifter og sektorer i EU og i verden for øvrig i stand til å levere miljøvennlige produkter. Selv om norsk industri forsynes av utslippsfri, fornybar kraft, er denne kraften priset som om den var fossilbasert. Det er essensielt for Norge at retningslinjene for C02- kompensasjon anerkjenner og reflekterer dette. Dette er derfor et hovedbudskap i det norske høringsinnspillet overfor Europakommisjonen. Regjeringen vil ta endelig stilling til en videreføring av C02-kompensasjoonsordningen, og rammer for denne, når EUs regelverk for C02-kompensasjon er fastsatt.