Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1481 (2019-2020)
Innlevert: 01.05.2020
Sendt: 04.05.2020
Besvart: 07.05.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Vil statsråden sette i gang et forskningsprosjekt eller gjøre andre tiltak for å finne ut 1) hvor mange politipatruljer som er ute i Norge i dag sammenlignet med før politireformen og 2) hva patruljene som er ute faktisk gjør (eller bruker tiden sin på)?

Begrunnelse

Jeg har tidligere stilt spørsmål til ulike justisministre fra FrP om antall politipatruljer i landet på det gitte tidspunktet sammenlignet med før reformen. Da har jeg fått til svar at dette ikke er noe som blir målt. Dette til tross for at regjeringspartiene gang på gang har begrunnet nedleggelse av lensmannskontor med at politifolk skulle ut fra kontorene og inn i patruljer i stedet.
Jeg deler oppfatningen av at vi må bort fra overdreven mål- og resultatstyring i politiet, men å øke antallet patruljer var en av de viktigste begrunnelsene regjeringspartiene hadde for politireformen. Mer politi på hjul over hele landet var rett og slett en av forutsetningene for reformen slik den ble presentert.
Det burde være overkommelig å få oversikt over hvor mange patruljer som finnes per politidistrikt og på landsbasis nå i forhold til før reformen. Jeg har ment at det var påfallende at varierende justisministre fra FrP gang på gang viste til hvor mye penger som har blitt bevilget, uten at de undersøkte om de ønskede resultatene faktisk blir oppnådd.
Jeg får stadig tilbakemeldinger fra politifolk om at det faktiske antallet patruljer heller er mindre enn før. I så fall bør dette fram i lyset. En ny justisminister fra et annet parti er forhåpentligvis interessert i å vite mer om utviklingen i antall patruljer.
Dagsavisen meldte 28. juni 2019 om «104 færre operative på patrulje i Sør-Øst», hvor tillitsvalgt i Politiets Fellesforbund melder om «at antallet operative med godkjenning for å kunne rykke ut med våpen - det vil si kjøre patrulje, har blitt omtrent 104 færre siden 2016».

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Representanten vil, med bakgrunn i svar mine forgjengere har gitt, være kjent med at vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om ressursdisponering og antall politipatruljer før reformen til å kunne sammenligne situasjonen før og nå.
Antall patruljer er heller ikke en fast størrelse, men både kan og vil variere avhengig av dag, tid på døgnet, årstid og ut fra hvilke hendelser som oppstår. Politimesteren må selv vurdere hvordan ressursene til enhver tid utnyttes best. Det er ikke sikkert det alltid er riktig å prioritere patruljevirksomhet, selv om det gir mer synlig politi på veiene. Vi vet at i mange distrikter, særlig de minste, fyller de samme mannskapene flere roller – de er forebyggere, etterforskere og kjører patrulje.
Digitaliseringen, både av samfunnet generelt og kriminaliteten, krever også at politiet er til stede på andre måter enn ved tradisjonell patruljevirksomhet. Både nettpatruljer og annen tilgjengelighet på nett og telefon er viktig.
Regjeringen har styrket politiet med om lag 4,4 milliarder kroner siden siden 2013, og over 3,3 milliarder kroner har kommet på politiets driftsbudsjett. I samme periode er antall ansatte med politiutdanning økt med om lag 1600. Jeg legger til grunn at dette øker grunnberedskapen i politiet, men jeg ønsker også å vite mer om hvordan denne satsingen, sammen med reduksjonen i antall tjenestesteder, påvirker politiets kapasitet og evne til å levere på samfunnsoppdraget.
I den kommende stortingsmeldingen om politiet vil jeg komme tilbake til behovet for spisskompetanse og robuste fagmiljø på den ene siden, og lokal tilstedeværelse og tilgjengelighet på den annen. Politipatruljens betydning for gode polititjenester lokalt er en viktig del av denne diskusjonen.