Spørsmål

Eigil Knutsen (A): Hvor høyt må avkastningskravet for selskapene være for at selskapene tjener på regjeringens framlagte modell fremfor dagens system, og hvilke utbyggingsfelt/prosjekt har lavere avkastningskrav enn dette knekkpunktet?

Begrunnelse

Olje- og gassbransjens reaksjoner etter regjeringens presentasjon av forslag til midlertidige endringer i petroleumsskatteregimet sa at forslaget innebærer en skatteskjerpelse. Basert på tidligere diskusjoner mellom bransjen og Finansdepartementet vil dette argumentet holde ved bruk av Finansdepartementets kalkulasjonsrente, men ved høyere avkastningskrav reduseres selskapenes kostnad slik at de vil tjene på det fremlagte forslaget fremfor dagens system.

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen foreslår i Prop. 113 L (2019-2020) midlertidige endringer i petroleumsskatten som vil gi tidligere fradrag, slik at betalingen av skatt utsettes og selskapenes likviditet bedres.
For å vurdere lønnsomheten av investeringer må kontantstrømmer fordelt over tid verdsettes med et avkastningskrav som reflekterer systematisk risiko. I petroleumsskatten har selskapene sikkerhet for full verdi av skattefradragene. Det tilsier at avkastningskravet ved verdsetting av skatteverdien av fradragene settes til en risikofri rente.
Når skatteverdien av investeringsfradragene (avskrivning samt friinntekt og rentefradrag) verdsettes med risikofri rente etter skatt, er selskapenes andel av investeringskostnaden etter skatt om lag 12 pst. med dagens regler, jf. anslaget for skatteutgift i vedlegg 1 til Prop. 1 LS (2019-2020). Som det fremgår av Prop. 113 L, øker selskapenes andel av investeringskostnaden etter skatt til 17 pst. med regjeringens forslag. I beregningene er det tatt utgangspunkt i en nominell risikofri rente før skatt på 2,5 pst., det vil si 1,95 pst. etter skatt.
Jeg viser til svaret på spørsmål nr. 1493, der selskapenes andel av investeringskostnaden etter skatt er beregnet, med hhv. dagens regler og regjeringens forslag, forutsatt ulike avkastningskrav. Hvis beregningen foretas med et nominelt avkastningskrav etter skatt på om lag 6 pst., blir selskapenes andel av investeringskostnaden etter skatt om lag den samme med dagens regler og regjeringens forslag. Settes avkastningskravet høyere, vil selskapenes andel med regjeringens forslag bli lavere enn med dagens regler.
I disse beregningene er det skatteverdien av investeringsfradragene som verdsettes, ikke øvrig kontantstrøm. Hvilket avkastningskrav selskapene anvender i verdsetting av øvrig kontantstrøm, har ikke departementet oversikt over. Det er selskapene selv som gjør kommersielle vurderinger av investeringer.