Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1630 (2019-2020)

Innlevert: 14.05.2020
Sendt: 15.05.2020
Besvart: 25.05.2020 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Liv Signe Navarsete (Sp)

Spørsmål

Liv Signe Navarsete (Sp): Blir midlane omdisponert til andre postar på budsjettet under Utanriksdepartementet for 2020 eller blir dei overført til neste år?

Begrunnelse

Regjeringa kuttar 1,1 mrd. i EØS midlar for 2020 i RNB. Det blir vist til eit redusert utbetalingsbehov under EØS-finansieringsordninga. Regjeringa hevdar at reduksjonen i hovudsak skyldas forseinking i oppstart av program og godkjenning av styrings- og kontrollsystema i enkelte land.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Utbetalingar av EØS-midlar som ikkje vert gjort i 2020, vert flytta til seinare år. Midlane vert ikkje omdisponerte til andre postar på budsjettet under Utanriksdepartementet for 2020. Siste løyvingsår under programma vil vera 2025.
Figur 7.2 Bruttofordeling 2009-2014 og 2014-2021 på side 54 i Prop.1 S (2019-2020) Utanriksdepartementet syner den samla potten på 2,8 milliardar euro fordelt på 15 av dei mindre velståande medlemslanda i EU for perioden 2014 - 2021. Beløpa er baserte på ein framforhandla avtale.
Landa med størst reduksjon i anslåtte utbetalingar samanlikna med Prop. 1 S (2019-2020), er Romania (-29,4 mill. €), Polen (-28,9 mill. €), Bulgaria (- 17,3 mill. €) og Tsjekkia (-17,7 mill. €).
Reduksjonen av anslåtte utbetalingar samanlikna med Statsbudsjettet 2020 har samanheng med fleire faktorar, mellom anna forseinking i underteikning av kontraktar og forseinkingar i samband med utlysingar og godkjenning av prosjekt.
Svært høge ambisjonar i landa når dei utarbeider prognosane er ei utfordring. Kvart prosjekt og program ynskjer snarleg framdrift, og alle vil vera sikre på at dei har nok pengar til å kunne ferdigstille prosjektet. Det samla resultatet for alle land gjer at prognosane tidvis vert vel optimistiske. Dette har vorte drøfta i styringskomiteen for midlane (Financial Mechanism Committee) mellom gjevarane, og krav om betre prognosar vert framheva av gjevarane i årsmøta med kvart av landa.