Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1668 (2019-2020)

Innlevert: 18.05.2020
Sendt: 19.05.2020
Besvart: 25.05.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Retten til familieliv er en menneskerett som begrenses av regler for innvandring og smittevern. Manglende behandlingen av familiegjenforenings-søknader skaper nå kø. Her-boende som har ektefelle utenfor EØS, eks Canada, nektes innreise.
Hva er den smittefaglige vurderingen bak at ektefeller fra utenfor EØS ikke kan reise til Norge og gå i karantene?

Begrunnelse

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Inntil videre gis familieinnvandrere som hovedregel ikke adgang til innreise. For å ivareta hensynet til saksavviklingen i utlendingsforvaltningen og hindre en opphopning av saker, instruerte Justis- og beredskapsdepartementet 20. april 2020 Utlendingsdirektoratet om å behandle alle søknader om oppholdstillatelse, herunder søknader om familieinnvandring, fortløpende. Samtidig skal det fremgå av vedtaket om utlendingen kan reise inn i Norge straks, eller om han eller hun inntil videre ikke kan nyttiggjøre seg tillatelsen.
Det vurderes individuelt om utlendingen er omfattet av unntak i bortvisningsforskriften, herunder om særlige grunner tilsier at utlendingen likevel bør gis adgang til innreise med én gang. Hva som ligger i «særlige grunner» er nærmere omtalt i departementets rundskriv om bortvisning mv. av utlendinger av hensyn til folkehelsen (G-10/2020) og i Utlendingsdirektoratets retningslinjer for bortvisning fra riket av hensyn til folkehelsen (UDI 2020-008). Det følger også av nevnte instruks til Utlendingsdirektoratet at det må ses hen til våre internasjonale forpliktelser i vurderingen av om særlige grunner tilsier at innreise likevel skal tillates.
Karanteneregler og innreisestriksjoner er to typer tiltak som må ses i sammenheng, og som begge bidrar til å hindre smittespredning ved import av nye tilfeller og å nå det ønskede beskyttelsesnivået. Det er p.t. usikkert hvor lenge innreiserestriksjonene for personer som gis oppholdstillatelse i Norge bør gjelde. Både helsemyndighetenes faglige anbefalinger og anbefalinger fra EU tilsier en gradvis overgang til mer lempelige tiltak. I forbindelse med covid-19-utbruddet har EU-kommisjonen gitt flere retningslinjer til medlemsstatene, herunder om midlertidig forbud mot innreise som ikke er essensiell («non-essential travel») for tredjelandsborgere. Fra norsk side vurderes det kontinuerlig på hvilket tidspunkt det bør gis rett til innreise til nye grupper utlendinger, og – som regjeringen signaliserte 15. mai – tas det nå sikte på en gradvis oppmyking.