Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): H/FrP-regjeringen fjernet hele arveavgiften i statsbudsjettet for 2014, og nå trenger ikke lenger Ola og Kari Nordmann betale enorme summer til staten hvis de arver hytta eller barndomshjemmet som har vært eid av familien i flere generasjoner. Til tross for dette vedtar Stortinget hvert eneste år et arveavgiftsvedtak knyttet til hendelser som har skjedd før 1. januar 2014.
Planlegger regjeringen i statsbudsjettet for 2021 å enda engang legge frem et arveavgiftsvedtak med anslått inntekt nær null?

Begrunnelse

I Prop. 1 LS (2019-2020) er arveavgiften for 2020 anslått til 0 mill. kroner i tabell 1.2, mens provenytapet av å fjerne arveavgiftsvedtaket ble anslått til 3 mill. kroner årlig i svar på spørsmål 27 fra Fremskrittspartiet til revidert nasjonalbudsjett 2020. Det er uansett snakk om små beløp, og Finansdepartementet slo fast i svaret på budsjettspørsmålet at «opphevelsen vil være administrativt forenklende for skattytere og Skatteetaten.»

Svar

Jan Tore Sanner: Da arveavgiften ble opphevet fra 2014, ble skjæringspunktet satt til 1. januar 2014. Det betyr at opphevelsen gjaldt gaver som gis, og arv etter dødsfall som skjer, fra og med 1. januar 2014, jf. lov 13. desember 2013 nr. 110 om oppheving av lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven). Det skal derfor som hovedregel svares arveavgift for arv etter dødsfall som har skjedd før 1. januar 2014. Avgiftsplikten gjelder også når arvingene ved offentlig skifte får rådigheten over midlene i 2014 eller senere år. Bakgrunnen var å sikre at all arv etter dødsfall inntruffet før 1. januar 2014 skulle medføre avgiftsplikt, uavhengig av arvingenes valg av privat eller offentlig skifte, jf. Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013 –2014) punkt 5.2.3.
Dersom vedtaket oppheves for 2021 og senere år, vil arvinger som mottar arv fra dødsfall før 1. januar 2014, ikke belastes med arveavgift. Tall fra Skatteetaten viser at innbetalt arveavgift fra gjenværende skifte til dødsfall før 1. januar har falt sterkt de siste årene. Det anslås på usikkert grunnlag at det kan påløpe et provenytap på om lag 3 mill. kroner for 2021. Opphevelsen vil være administrativt forenklende for skattytere og Skatteetaten.
Opprettholdelse av arveavgiftsplikten krever at Stortinget må treffe arveavgiftsvedtak også for alle senere budsjettår. Dette skyldes tidsbegrensningen for skattepålegg i Grunnloven § 75 a, som bestemmer at skatter til staten bare kan pålegges for den kommende budsjetterminen. Forslag om dette fremmes hvert år i Prop. 1 LS, og eventuelle forslag til endringer vil fremmes i den forbindelse.