Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2654 (2019-2020)
Innlevert: 16.09.2020
Sendt: 17.09.2020
Besvart: 25.09.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Kor mange politiårsverk og kor mykje midlar vart frigjort som resultat av at om lag 120 lensmannskontor vart nedlagte i 2017, og kor har pengane og dei tilsette tatt vegen?

Begrunnelse

I Nærpolitireforma står det:

«De økonomiske gevinstene av færre tjenestesteder er anslått til om lag ett administrativt årsverk og i gjennomsnitt 320 000 kroner i EBA-relaterte utgifter per enhet som avvikles. I tillegg forventes det å frigjøres i gjennomsnitt 1,3 politiårsverk til operativt arbeid for hver lokal enhet som frigjøres, og hvor personellet samles i større enheter.»

Dette skulle bety om lag 38 millionar kroner, 156 politifolk og 120 administrativt tilsette. I Politimeldinga som vart lagt fram i sommar står det:

«Nedleggingen av lensmannskontorer har ikke resultert i den nødvendige økningen i synlighet og tilstedeværelse lokalt gjennom flere politipatruljer.»

Samstundes har politidistrikta sine utgifter til husleige (jamfør politiet si ressursanalyse 2019) auka frå 964 millionar kroner i 2016 til 1 049 millionar kroner i 2019.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Politidirektoratet opplyser at det ble utført om lag 350 politiårsverk ved de tjenestestedene som ble nedlagt i forbindelse med reformen. Politiårsverkene er omdisponert til andre geografiske enheter og fellesfunksjoner i distriktet. Dette kommer i tillegg til den store bemanningsveksten på over 3 100 årsverk totalt i politiet siden 2013.
Utgifter til eiendom, bygg og anlegg som andel av totale driftsutgifter har ligget relativt stabilt på 9 -10 pst. i perioden 2016 til 2019. Det bør likevel nevnes at det samtidig som bemanningen har økt kraftig er blitt en reduksjon i antall kvadratmeter per ansatt.
Samtidig har økte markedspriser, kostnader i forbindelse med ombygging av lokaler, og økte tekniske og sikkerhetsmessige krav gjort nye bygg mer kostbare.
Det er riktig at regjeringen i Politimeldingen sier at nedlegging av lensmannskontorer ikke har resultert i den ønskede økningen i form av flere politipatruljer.
Jeg vil likevel fremheve at riksadvokaten har bekreftet at kvaliteten i politiets straffesaksbehandling er blitt bedre i reformperioden. Det er viktig å huske at politiet tidligere ble kritisert for alvorlig kriminalitet som «gikk under radaren», at like saker ble håndtert ulikt forskjellige steder i landet, og at kvaliteten på arbeidet var for ujevn.
For meg har det vært viktig å gi et ærlig bilde i Politimeldingen av situasjonen i norsk politi, både det som er blitt bedre og der det er behov for å justere innsatsen. Dette er bakteppet for at jeg i Politimeldingen mente det var riktig å peke på styrking av politipatruljene i de geografiske driftsenhetene som en særskilt prioritering i året som kommer.