Spørsmål

Kjell-Børge Freiberg (FrP): Hvilke pålegg har regjeringen gitt Nordland fylkeskommune for bruk av statlige overføringer, og spesifikt innenfor ferge- og hurtigbåttilbudet, er overføringene mindre for Nordland sett opp mot andre fylkeskommuner, og er statsråden kjent med om fylkeskommunen har noen form for krav til måloppnåelse på sin bruk av f.eks. regionale utviklingsmidler?

Begrunnelse

Fredag 11. september sendte samferdselsråd fra Senterpartiet ut pressemelding på vegne av Fylkesrådet der de orienterer om dramatiske kutt i fergesambandet Melbu – Fiskebøl. I intervju med Vesterålen Online, 15.09.20 i en artikkel med overskrift «-De tar jo fra ungene alt av sosiale aktiviteter» uttaler samferdselsråden sitat «Nå har vi tatt de kuttene som må til for at vi skal komme dit regjeringen sier vi må være»
Nordland har de siste årene opplevd dramatiske kutt i ferge og hurtigbåttilbudet. Sistnevnte reduksjon er på fergesambandet Melbu – Fiskebøl. Reduksjonen varsles etter allerede gjennomførte dramatiske kutt i tilbudene til sårbare øysamfunn langs hele Nordlandskysten.
Fylkesrådet i Nordland er utgått fra Ap, Sp, SV og KrF. De peker i alle sammenhenger på at det er regjeringens skyld i de saker som er negativ for folk flest. Nedleggelse av ferge og hurtigbåttilbud, nedleggelse av utdanningstilbud og andre goder til befolkningen i fylket blir forklart med at fylkeskommunen ikke har noe valg fordi de får for lite bevillinger.
I denne sammenheng er det av interesse å få vite om Fylkeskommunen er instruert/pålagt å ha flere ansatte byråkrater målt opp mot sammenlignbare Fylkeskommuner. I en rapport fra Agenda Kaupang fra 2019 fremkommer det tydelig at Nordland har betydelig høyere driftsutgifter til administrasjon enn sammenlignbare fylkeskommuner. Samtidig kuttes det i tilbud til folk i hele fylket.
Nordland Fylkeskommune skal bidra med 50 millioner kroner til prosjektet «Kulturhovedstad Bodø». Det er ikke kommunisert fra Fylkeskommunen at regjeringen har pålagt dem dette, slik det gjøres når det kuttes i utdanning og samferdsel.
Biskop Tor B. Jørgensen uttalte tilbake i 2015 i media at han vær svært glad for at det ble bevilget nærmere en million kroner til prosjektet «Pilgrim i Nord» Dette kan bli en ny turistnæring var overskriften. Som stortingspolitiker fra Nordland har det ikke vært mange pilgrimer å se på vandring i Nordland. Det kan selvfølgelig ha sin årsak i at selv pilgrimer ikke kan gå på vann og dermed rammes på samme måte som folk flest i Nordland når ferger og hurtigbåter legges ned.

Svar

Nikolai Astrup: Hovedprinsippet for den statlige styringen av kommunesektoren er økonomisk og juridisk rammestyring. Rammefinansiering er viktig for lokaldemokratiet, og fremmer effektivitet ved at det gir fylkeskommunene handlingsrom til å prioritere ressursbruken i tråd med lokale forhold og behov. Dette gjelder også for de fylkeskommunale båt- og ferjerutene, som i hovedsak finansieres med billettinntekter og fylkeskommunenes frie inntekter. De frie inntektene består av skatt og rammetilskudd, og disponeres fritt av fylkeskommunene uten andre bindinger fra staten enn gjeldende lover og regler. Regjeringen gir altså ingen pålegg om hvordan de frie inntektene skal brukes, eller hvor mye som skal brukes til ulike formål.
De frie inntektene fordeles gjennom inntektssystemet. En sentral del av inntektssystemet er utgiftsutjevningen, som jevner ut fylkeskommunenes økonomiske forutsetninger for å tilby et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Utgiftsutjevningen skjer gjennom en omfordeling av rammetilskudd mellom fylkeskommunene. Fylkeskommuner som har et beregnet utgiftsbehov under landsgjennomsnittet, får et trekk i rammetilskuddet, mens fylkeskommuner som har et beregnet utgiftsbehov over landsgjennomsnittet, får et tillegg. Utgiftsutjevningen for fylkeskommunene omfatter i dag sektorene videregående opplæring, tannhelse og samferdselsområdet, inkludert båt- og ferjesektoren.
Nordland har et beregnet utgiftsbehov godt over landsgjennomsnittet, bl.a. som følge av behovet for båt- og ferjeruter, og fylkeskommunen får derfor et betydelig tillegg gjennom utgiftsutjevningen. I tillegg mottar Nordland, sammen med Troms og Finnmark, et eget Nord-Norgetilskudd. I 2020 utgjør dette 306 mill. kroner for Nordland. Nordland fylkeskommune har dermed samlet sett langt høyere overføringer gjennom inntektssystemet enn landsgjennomsnittet. I 2019 hadde Nordland et inntektsnivå som var 17 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, målt som utgiftskorrigerte frie inntekter. De utgiftskorrigerte frie inntektene tar hensyn til at fylkeskommunene har ulikt utgiftsbehov, og fanger dermed opp variasjoner i inntektsnivået ut over det som skyldes omfordelingen gjennom utgiftsutjevningen.
En mindre del av kommunesektorens inntekter kommer i form av øremerkede tilskudd, som gir staten muligheten til å utøve en sterkere grad av kontroll med bruken av midlene. Et eksempel på øremerkede tilskudd er de regionale utviklingsmidlene, som bevilges over flere ulike tilskuddsposter. I oppdragsbrevet til Nordland fylkeskommune datert 6. januar står alle krav til måloppnåelse for midler tildelt over programkategori 13.50 distrikts – og regionalpolitikk, herunder kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, post 65 Omstilling, samt post 63 Interreg og Arktis 2030. Kriteriene varierer fra post til post. For post 61 er det for eksempel vekst i verdiskaping, omsetning, sysselsetting, samt nyskaping som er krav til måloppnåelse, mens det for post 65 er antall arbeidsplasser som er etablert eller sikret, en mer variert næringsstruktur og styrket utviklingsevne.