Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Norges rolle som fredsmekler og garantist for fredsavtalen i Colombia er unik og anerkjent. Colombia er verdens farligste land å være miljøforkjemper i, og under pandemien toppes volds- og drapsstatistikken i landet. Norge har et særlig ansvar når vi samtidig som å være fredsgarantist, er tungt inne som næringslivsaktør i utvinningsindustiren i Colombia; både gjennom oljefondsinvesteringer, norske statseide og private selskap.
Hvordan vil utenriksministerne presse den colombianske regjeringen til å sikre trygghet og ytringsfrihet?

Begrunnelse

I juli 2020 utkom Global Witness‘ rapport om drap på miljøaktivist, der Colombia troner som verdens farligste land å være miljøforkjemper i. De som benytter seg at ytringsfriheten for å kreve sine demokratiske rettigheter, lever under trusler og volds- og drapsstatistikken er skyhøy. Spesielt utsatt er miljøaktivister når de motsetter seg inngrep i natur og regnskog forbundet med utvinningsindustri, skriver både Amnesty International og Global Witness (2020). Den colombianske regjeringen viser ingen vilje til å stanse den økende volden mot de som benytter seg av ytringsfriheten.
Sivilsamfunnsorganisasjoner i Norge som følger menneskerettssituasjonen i Colombia nøye, er svært bekymret for ytringsfriheten i landet og for sikkerheten til politiske aktivister. Det siste året har varslet Latin-Amerikagruppene i Norge, Norsk Folkehjelp og Colombiaforum gjentatte ganger varslet UD om en kritisk tendens og voldsbølge i landet, stikk i strid med fredsavtalen som landets regjering er pålagt å implementere.

Svar

Ine Eriksen Søreide: Jeg deler den sterke bekymringen for volds- og drapsstatistikken i Colombia. Menneskerettighetsforsvarere, lokale ledere, urfolk, miljøforkjempere og tidligere FARC-soldater utsettes for trusler, trakassering og drap i stort antall – en utvikling som dessverre er forsterket under pandemien. Denne situasjonen er alvorlig i seg selv og representerer i tillegg en utfordring for fredsavtalen i landet.
Den utstrakte volden og behovet for styrket beskyttelse av sårbare grupper er derfor gjennomgangstema i vår kontakt med colombianske myndigheter. Som garantistland til fredsavtalen sendte Norge og Cuba også nylig et brev til den colombianske regjeringen med en oppfordring om å trappe opp innsatsen for å bedre sikkerheten og forhindre de mange drapene.
Fra norsk side bidrar vi også gjennom konkret innsats i de regionene som er mest berørt av vold og overgrep. Sikkerhetssituasjonen og behovet for å bedre denne er førende for våre valg av partnere og prosjekter i utviklingssamarbeidet. En stor del av den norske støtten til Colombia går gjennom FN og frivillige organisasjoner, herunder kvinne- og miljøorganisasjoner som gjennom sitt nærvær og sine aktiviteter bidrar til å styrke og beskytte sårbare grupper.
Utenriksdepartementet har regelmessige møter med Colombiaforum. Vi setter stor pris på det brede engasjementet og de mange gode innspillene. Denne samhandlingen er utvilsomt en styrke for vår totale Colombiainnsats. Utvekslingen mellom departementet og organisasjonene reflekterer også stor grad av sammenfallende vurderinger, inkludert av den meget bekymringsfulle sikkerhetssituasjonen.