Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Statsråden uttalte i den ordinære spørretimen 18/11 «ingen skal flyttes, ingen mister jobben» i forbindelse med domstolsreformen. Det samme budskapet gjentas av en rekke stortingsrepresentanter fra Høyre over hele landet.
Vil da stillinger som blir ledige grunnet utløpende konstitusjoner og at noen slutter av andre grunner bli erstatta?

Begrunnelse

Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet var det per 12. oktober 41 konstituerte sorenskrivere, dommere, jordskifterettsledere og jordskifterettsdommere. I tillegg er alle dommerfullmektigene per definisjon midlertidig ansatte i 2-3 år. F.eks. er samtlige av de fire dømmende årsverk i Øst-Finnmark tingrett midlertidig ansatt da det er to konstitusjoner og to dommerfullmektiger. I tingrettene Brønnøy, Hardanger, Nord-Gudbrandsdal, Nord-Østerdal og Valdres er samtlige dømmende årsverk henholdsvis underlagt felles ledelse med sorenskriver stedsplassert ved en annen tingrett, konstituert eller dommerfullmektig.
De siste årene har avgåtte sorenskrivere ikke blitt erstatta ny stedlig sorenskriver i Hammerfest, Ofoten, Lofoten, Brønnøy, Fosen, Sunnhordland, Halden og Nedre-Romerike. I januar går sorenskriveren i Vesterålen av med pensjon og hans stilling er ikke utlyst. Hallingdal tingrett har nylig fått beskjed fra Domstolsadministrasjonen om at de mister en saksbehandlerstilling når en av deres ansatte går av med pensjon i mars 2021. Dersom lovnadene fra justisministeren og regjeringspartia om at ingen stillinger skal gå tapt i reforma skal ha hold i seg, må også utløpende konstitusjoner og stillinger der noen slutter av ulike årsaker bli utlyst på nytt slik at antallet stillinger på hvert sted blir opprettholdt. Dette må gjelde for både domstolene og de nye rettsstedene – altså på alle domstoler som blir gjort om til rettssteder underordna en ny, sammenslått domstol.

Svar

Monica Mæland: Stillinger som blir ledige grunnet utløpende konstitusjoner eller at noen slutter av andre grunner vil bli erstattet på samme grunnlag som i dag. Det er saksinngangen som er styrende for bemanningsbehovet, og konstituerte dommere brukes i utgangspunktet ved midlertidige behov over et kort tidsrom.
Ifølge Riksrevisjonen har mindre tingretter i snitt betydelig færre innkomne saker per årsverk, flere årsverk enn beregnet behov og en høyere andel dommerfullmektiger enn større tingretter. I følge Riksrevisjonens effektivitetsanalyse kunne seks tingretter ha behandlet mer enn 50 prosent flere saker i perioden 2014–2018, gitt ressursene hver enkelt tingrett har tilgjengelig. Hallingdal tingrett, som det blant annet vises til i begrunnelsen for dette spørsmålet, er blant disse.  
Et sentralt hensyn bak regjeringens forslag er nettopp å utnytte dette effektiviseringspotensialet, i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger, og samtidig bevare viktige kompetansearbeidsplasser i distriktene. Regjeringen har derfor foreslått en hovedregel om lokal behandling av sakene. Det vil også sikre brukerne den samme nærheten som i dag. Samtidig innebærer forslaget at saker kan overføres fra et rettssted med høy saksinngang og liten kapasitet, til et annet rettssted i samme rettskrets med lav saksinngang og ledig kapasitet, forutsatt at partene samtykker til det. Regjeringen legger dermed til rette for økt aktivitet ved rettssteder som i dag har for få saker sett hen til bemanning. Ved å sikre arbeidsoppgaver, sikrer vi også arbeidsplasser.