Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:719 (2020-2021)

Innlevert: 11.12.2020
Sendt: 11.12.2020
Besvart: 21.12.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Som en del av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Frp, har regjeringen valgt å innføre en autorisasjonsordning for osteopatene og naprapatene, men ikke manuellterapeutene.
Hva er den faglige begrunnelsen for at helseministeren har valgt å utelate manuellterapeutene, når statsråden nå har gjort en ny vurdering av behovet for å autorisere flere yrkesgrupper innenfor dette helsefeltet, og vil han eventuelt vurdere autorisasjon også for manuellterapeutene?

Begrunnelse

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er en vesentlig forskjell mellom manuellterapeuter og de to yrkesgruppene osteopater og naprapater når det gjelder spørsmål om autorisasjon. Manuellterapeuter som arbeider i Norge har norsk autorisasjon som fysioterapeut. Det er ulike videreutdanninger for fysioterapeuter i form av mastergradsprogram, og manuellterapi er en av dem. Osteopater og naprapater har ikke autorisasjon eller annen godkjenning iht helsepersonelloven i dag. Regjeringen ønsker å legge til rette for et bedre mangfold i tilbudet innen muskel- og skjelettlidelser som er store sykdomsgrupper. Naprapater og osteopater utfører mange behandlinger på disse pasientene. Ved å gi naprapater og osteopater autorisasjon vil deres virksomhet fullt ut bli regulert på samme måte som annet autorisert helsepersonell.
Departementet sendte i oktober 2013 på høring et forslag til forskrift om å autorisere manuellterapeuter (fysioterapeuter med videreutdanning innen manuellterapi) iht. helsepersonelloven. Forslaget møtte forholdsvis stor motstand i høringen. Flere høringsinstanser la blant annet til grunn at manuellterapi er en videreutdanning basert på fysioterapi og ikke en selvstendig autorisasjonsgivende grunnutdanning. I så måte ble det også påpekt at manuellterapi internasjonalt defineres som en videreutdanning i fysioterapi og at personellgruppen ikke er autorisert som egen profesjon i noe sammenlignbart land. Det ble også påpekt at manuellterapeutene allerede har autorisasjon som fysioterapeuter og at pasientsikkerhet da er fullt ut ivaretatt.
I brev til Norsk Manuellterapeutforening 3. juli 2014 viste departementet blant annet til de motargumenter som fremkom i høringen og konkluderte med at vi ikke fant grunn til å følge opp høringsforslaget om å gi særskilt autorisasjon til fysioterapeuter med videreutdanning innenfor manuellterapi. Det har ikke kommet opplysninger som tilsier endring av den beslutningen.
For å sikre at utdanning i manuellterapi svarer til tjenestenes og brukernes behov og for å sikre større grad av nasjonal likhet til kandidatenes sluttkompetanse, samt regulering av sluttkompetansen til en utdanning som gir formelle rettigheter til kandidatene inkluderes denne utdanningen i de nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene, RETHOS. Retningslinjene skal definere sluttkompetansen for utdanningen og utgjøre en minstestandard for kompetanse. Jeg viser i den forbindelse til omtale i Prop. 1 S 2020-2021 av Kompetanseløft 2025. Inkluderingen av utdanningen i RETHOS vil være et godt utgangspunkt for videre utvikling av utdanningen og yrkesutøvelsen til manuellterapeuter i Norge.