Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1176 (2020-2021)
Innlevert: 03.02.2021
Sendt: 04.02.2021
Besvart: 09.02.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Hva mener statsråden skal til for at politikontaktene skal fungere mer etter intensjonen og mener statsråden ordninga kompenserer godt for nedlagte lensmannskontor og manglende styrking av patruljetjenesten i landet?

Begrunnelse

Romsdals Budstikke skrev 3/2 om en studie ved Høgskolen i Molde, som har tatt for seg hvordan politikontaktene har fungert. Der kommer det fram at aktører som «flyktningtjenesten, ungdomsskoler og barnevernet visste knapt hva politikontaktens funksjon var».
Trøndelag forskning og utvikling foretok ei kartlegging knytta til politikontaktordninga i Trøndelag som ble publisert i 2020. Denne avdekker blant anna at kommunenes SLT-koordinatorer mener at tilgjengeligheten til politiet gikk ned fra 2018-2019.
Senterpartiet ønska å opprettholde lensmannskontor og politistasjoner selv om vi også gikk inn for ei politireform. Politikontakter er en funksjon som stortingsflertallet oppretta som en slags kompensasjon for at mange kontor forsvant. Politikontaktene bør således fungere så godt som mulig.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Politiets samhandling med kommunene er fulgt opp i tråd med Stortingets flertallsvedtak til Prop. 61 LS (2014-2015) ved at politiråd og politikontakter er på plass i alle kommuner. Utviklingen av politikontaktene og politirådene har vært sentrale grep for å styrke samarbeidet mellom politi og kommuner. Politikontakten er det daglige kontaktleddet med kommunene, og er rådgiver innen kriminalitetsforebyggende arbeid. Det er i tillegg etablert en ordning med radikaliseringskontakter i samtlige politidistrikter. Politiet har også næringslivskontakter, og noen distrikter har en egen mangfoldskontakt.
Jeg har etter mine mange reiser rundt i landet et klart inntrykk av at samarbeidet mellom politiet og kommunene jevnt over oppleves som svært godt. Den positive oppfatningen av samarbeidet støttes av Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings følgeevaluering av politireformen, jf. DFØ-rapport 2020:4. Der fremgår at

«Operasjonssentralene er blitt mer profesjonelle, politikontaktene og politirådene får til god samhandling med kommunene og politipatruljen jobber på nye måter gjennom politiarbeid på stedet. Disse tre funksjonene er kommet lengst i sitt utviklingsarbeid.»

DFØ viser til en spørreundersøkelse til kommunedirektørene hvor det fremgår at de er fornøyd med samarbeidsavtalene, og at de er særlig fornøyd med avtalene mht. politiråd, men også når det gjelder SLT (samordning av lokale forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet), politikontakt og forventninger til samarbeid.
I budsjettet for 2021 økes bevilgningen til politiet med om lag 578 mill. kroner. Økningen skal i hovedsak gå til å styrke de geografiske driftsenhetene i politiet, og vil gi økt lokal tilstedeværelse og mer politikraft der folk bor og ferdes.