Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Mener statsråden det er fornuftig å elektrifisere Wisting-feltet med strøm fra land når tiltakskostnaden nå er beregnet til 3 800-4 800 kroner per tonn redusert CO2 nasjonalt, og hva mener statsråden bør være det øvre pristaket før nye elektrifiseringsprosjekter på sokkelen blir godkjent av regjeringen?

Begrunnelse

På spørsmål fra Fremskrittspartiet har statsråden tidligere anslått at kostnadene ved å elektrifisere sokkelen varierer mellom 1.500-8.000 kroner per tonn redusert CO2 nasjonalt, samtidig som globale utslippsreduksjoner som følge av tiltaket ikke kan dokumenteres.
I den offentlige debatten har statsråden flere ganger påpekt at regjeringen ikke vil elektrifisere sokkelen for enhver pris, men heller prioritere elektrifisering på prosjekter der tiltaket er fornuftig.
Equinor har nå konsekvensutredet tiltakskostnaden for kraft-fra-land til Wisting-feltet i Barentshavet. Selskapet estimerer at kostnadene for å elektrifisere feltet vil ligge på mellom 3.800-4.800 kroner per tonn redusert CO2 nasjonalt.

Svar

Tina Bru: Det er rettighetshaverne i de ulike utvinningstillatelsene som har ansvaret for den operative virksomheten innen petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Dersom rettighetshaverne beslutter å bygge ut et funn, skal de forelegge en plan for utbygging og drift for departementet. En slik plan består av en utbyggingsdel og en konsekvensutredningsdel. Energiløsningen for en utbygging er et av de forholdene som rettighetshaverne skal utrede, inkludert at det skal legges fram en oversikt over energibehov og kostnadene ved å benytte kraft fra land framfor gassturbiner. Som del av departementets behandling av plan for utbygging og drift av store utbygginger forelegges saken for Stortinget.
Rettighetshaverne arbeider nå med å etablere den beste utbyggingsløsningen for Wisting-funnet. Et program for konsekvensutredningen knyttet til utbyggingen er nå på offentlig høring. Energiløsningen for utbyggingen er i tråd med regelverket omtalt i programmet for konsekvensutredningen. Basisløsning for energiproduksjon uten spesielle tiltak er to gass-turbiner. Equinor, som er operatør for utbyggingsfasen, viser i utredningsprogrammet til næringens ambisiøse utslippsreduksjonsmål og at prosjektet har satt seg et mål om lave utslipp over levetiden. For å nå dette målet, vises det i programmet til at kraft fra land er vurdert av rettighetshaverne som den beste løsningen basert på miljø og teknologi. Løsningen planlegges derfor studert videre. Høringsfristen for konsekvensutredningsprogrammet er i samråd med departementet satt til 30. mars 2021. Etter høringen skal et oppdatert forslag til utredningsprogram sendes til departementet. Deretter vil departementet fastsette det endelige konsekvensutrednings-programmet som vil ligge til grunn for rettighetshavernes gjennomføring av selve konsekvensutredningen.
Rettighetshaverne har planlagt konseptvalg for Wisting-funnet i 2. kvartal 2021, mens investeringsbeslutning og påfølgende innsending av plan for utbygging og drift er planlagt i løpet av 2022. Utbygging av Wisting-funnet er en sak departementet vil forelegge Stortinget.
Jeg mener det er positivt at rettighetshaverne nå arbeider for fullt med å bygge ut Wisting-funnet. En utbygging vil bety verdiskaping, statlige inntekter, arbeidsplasser og ringvirkninger. At de som en del av dette vurderer kraft-fra-land er de forpliktet til. En slik løsning skal, i henhold til regelverket, vurderes av operatøren og følges opp av myndighetene i forbindelse med behandling av hver enkelt plan for utbygging og drift. Vi vet at de teknologiske og økonomiske konsekvensene av en kraft fra land-løsning varierer sterkt fra utbygging til utbygging og derfor må vurderes fra sak til sak. En forutsetning for en løsning med kraft-fra-land er at tilknytning til kraftnettet må være driftsmessig forsvarlig. Samtidig må naturmangfoldet og hensynet til tiltakskostnadene ivaretas.
Frem mot konseptvalg vil rettighetshaverne få innspill fra høringsinstansene på forslaget om å studere en løsning med kraft fra land til Wisting-innretningen. Rettighetshaverne vil også, som en følge av det pågående arbeidet mot konseptvalg, få mer kunnskap om tiltakskostnadene ved en kraft fra land-løsning. Uansett vil resultatet av slike beregninger være avhengig av forutsetningene som gjøres om bl.a. levetid, energibehov og strømpris.
CO2-avgift og kvotepris er hovedvirkemidlene for å begrense utslippene av CO2 fra produksjonen av olje og gass på norsk kontinentalsokkel. Rettighetshaverne må vurdere fordeler, ulemper og risiki knyttet til ulike løsninger for energiforsyning og ta sitt valg basert på dette. Om tilknytning til kraftnettet vil være driftsmessig forsvarlig og hensynet til tiltakskostnader blir ivaretatt ved denne utbyggingen, vil det videre arbeidet avklare.