Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvordan en ordning som ikke kompenserer togselskapene for tapte billettinntekter harmonerer med Stortingets anmodningsvedtak i innstillingen til Prop. 79 S (2020-2021)?

Begrunnelse

Viser til statsrådens svar på mitt spørsmål i Dokument nr. 15:1506 (2020-2021), knyttet til manglende likebehandling av Flytoget etter Stortingets anmodningsvedtak i Prop. 79 S (2020-2021). I anmodningsvedtaket ba Stortinget regjeringen sørge for at Flytoget omfattes av ordningen med offentlig kjøp som kompensasjon for tapte billettinntekter, på lik linje med øvrige togselskaper.
Regjeringens ordning, som Jernbanedirektoratet administrerer, baserer kompensasjonen på transportbehovet under pandemien og ikke på de tapte billettinntektene. Det er vanskelig å forstå hvordan dette oppfyller Stortingets anmodningsvedtak, som nettopp viser til «kompensasjon for tapte billettinntekter». En kompensasjon basert på tapte billettinntekter ville sørge for likebehandling av togoperatørene og være i tråd med Stortingets anmodningsvedtak.
Situasjonen for Flytoget er ikke i tråd med Stortingets vedtak om å kompensere for tapte billettinntekter. Med gjeldende tilnærming ville togtilbudet på en annen strekning med 100% passasjerbortfall bli redusert til null. Togoperatøren ville da ikke få noen kompensasjon på denne strekningen, selv om denne operatøren mister alle billettinntektene. Motsatt ville operatører på strekninger hvor mange passasjerer fortsatt reiser, få mer støtte. Det fremstår som om Jernbanedirektoratet har laget en ordning hvor de som taper mest, får minst støtte.
Statsråden viser i sitt svar til at Flytoget må behandles etter likeverdige kriterier som de øvrige operatørene. Dette er ikke realiteten da det er satt en egen beløpsbegrensning på 11 millioner kroner for støtte til Flytoget, mens det ikke er satt noen beløpsgrense for de andre operatørene. Konsekvensen av Jernbanedirektoratets ordning blir at Flytoget kommer vesentlig dårligere ut enn de andre togoperatørene. Flytoget har størst prosentvist bortfall av billettinntekter og får minst prosentvis støtte. Stortingets anmodningsvedtak har ber om at dette rettes opp, og derfor må dette revurderes. Statens jernbanetilsyn har selv påpekt at manglende likebehandling av Flytoget kan gi langvarige skadevirkninger for konkurransen og dermed passasjerene.

Svar

Knut Arild Hareide: Ordningen med tilleggsavtaler om økt kjøp av persontransport med tog har vært forelagt for Stortinget fire ganger, og er omtalt i Prop. 73 S (2019-2020), Prop. 127 S (2019-2020), Samferdselsdepartementets Prop. 1 S (2020-2021) og sist i Prop. 79 S (2020-2021). I samtlige proposisjoner har det kommet frem at formålet med ordningen er å opprettholde et nødvendig togtilbud til tross for at togselskapene opplever reduserte billettinntekter. Dette omfatter også et redusert rutetilbud der det er relevant. Stortinget har i behandlingen av disse proposisjonene, hhv. ved Innst. 233 S (2019-2020), Innst. 360 S (2019-2020), Inns. 13 S (2020-2021) og Innst. 233 S (2020-2021), sluttet seg til regjeringens forslag.
I behandlingen av Prop. 79 S (2020-2021) og Innst. 233 S (2020-2021) ber Stortinget regjeringen sørge for at Flytoget omfattes av ordningen med offentlig kjøp som kompensasjon for tapte billettinntekter, på lik linje med øvrige togselskaper. Det er min forståelse at vedtaket skal håndteres i tråd med tidligere praksis, og innenfor gitte budsjettrammer. Anmodningsvedtaket er ikke tolket som at Stortinget ber om en fullstendig omlegging av ordningen der togselskapene nå skal kompenseres fullt ut for reduserte billettinntekter. En slik omlegging vil medføre at togselskapene heller ikke skal dekke en andel av reduserte billettinntekter slik det er lagt opp til i gjeldende tilleggsavtaler.
Det ble i 2020 bevilget 1,55 mrd. kroner til tilleggsavtaler. I første halvår 2021 er det bevilget 750 mill. kroner. Dersom togselskapene skulle blitt kompensert fullt ut for reduserte billettinntekter ville det medført et bevilgningsbehov på om lag 1,9 mrd. kroner i 2020. Jernbanedirektoratet har kun regnskapstall for januar 2021. Dersom januartallene legges til grunn er bevilgningsbehovet om lag 1,8 mrd. kroner i første halvår 2021 ved å kompensere togselskapene fullt ut for reduserte billettinntekter.
Det er ikke mulig å forvalte ordningen innenfor gitte budsjettrammer dersom staten fullt ut skal kompensere togselskapene for reduserte billettinntekter. Dette vil også gå utover formålet med ordningen slik det er omtalt i tidligere proposisjoner, og som Stortinget har sluttet seg til. Det vil bli gjort en oppdatert vurdering av bevilgningsbehovet til tilleggsavtalene ifm. regjeringens arbeid med Revidert nasjonalbudsjett.
Det er Jernbanedirektoratet som på vegne av staten sørger for kjøp av persontransporttjenester med tog, i henhold til reglene i kollektivtransportforordningen. Jernbanedirektoratet skjøtter dette ansvaret godt til tross for den krevende og uforutsigbare situasjoner pandemien har gitt. Direktoratet arbeider for å likebehandle togselskapene.