Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1707 (2020-2021)

Innlevert: 19.03.2021
Sendt: 19.03.2021
Besvart: 26.03.2021 av næringsminister Iselin Nybø

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Vil regjeringen ta initiativ til mer målretta tiltak for bedrifter som i en lengre periode har vært hardt rammet av smitteverntiltak, og vil regjeringen inkludere kostnader knyttet til tapt varelager i kompensasjonsordningen?

Begrunnelse

Fra natt til 16. mars innførte regjeringen nye strenge tiltak for Viken fylke. Det er innført tiltaksnivå A (særlig høyt tiltaksnivå) i hele Viken fylke og i Gran kommune i Innlandet. Tiltakene varer til og med søndag 11. april.
Smitteverntiltakene gir dramatiske konsekvenser for næringslivet. Mange blir nå permittert og går ut i ledighet. Folk opplever utrygghet for inntekt og arbeid og næringslivet frykter for bedriftenes framtidige eksistens. Bedrifter må kaste varelagre og er igjen påført store ekstrakostnader.
Kommunene er allerede tildelt midler til fordeling fra Stortinget, men det er ikke nok.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: I utarbeidelsen av svaret har departementet fått innspill fra Arbeids- og sosialdepartementet og fra Finansdepartementet.
En rekke ulike støtteordninger er utarbeidet. Flere av de innførte krisetiltakene virker slik at omfanget av støtte automatisk tilpasses behovene og aktiviteten i økonomien. Tiltakene vil derfor både ta høyde for perioder med nedstenginger og strenge smitteverntiltak og perioder med en mer positiv utvikling med lettelser i smitteverntiltak og økt aktivitet. For eksempel vil utbetalingene fra kompensasjonsordningen øke dersom flere bedrifter rammes av nedstengning, og den vil automatisk gi mest støtte til de næringene som rammes hardest og opplever størst omsetningsfall. Det er så langt utbetalt om lag 9 mrd. kroner i kompensasjon til virksomheter under de to kompensasjonsordningene, under Skatteetaten frem til august i fjor, og deretter under Brønnøysundregistrene. Siden 18. januar i år har om lag 1 mrd. kroner fra kompensasjonsordningen gått til drift av hoteller, pensjonater og moteller med restaurant og drift av restauranter og kafeer.
Stortinget har bevilget 1,75 mrd. kroner til kommunene slik at de kan kompensere lokale virksomheter som er rammet av nasjonale eller lokale smitteverntiltak. I lys av de sterke tiltakene som ble innført fra 25. mars 2021, vil vi i revidert nasjonalbudsjett foreslå å øke disse midlene med ytterligere 500 mill. kroner. Det vil gi en total bevilgning på 2,25 mrd. kroner til kommunene slik at de kan kompensere lokale virksomheter som er rammet av nasjonale eller lokale smitteverntiltak. Kommunene får betydelig frihet til å støtte de virksomhetene som trenger det mest, som virksomheter innenfor reiselivs-, arrangements- og serveringsnæringene som har opplevd økte kostnader eller økonomisk tap som følge av smitteverntiltak og nedstenging. Bevilgningen skal også fungere som en ventilordning for virksomheter som helt eller delvis faller utenfor den generelle kompensasjonsordningen.
Omstillingsordningen, som er styrket med 1 mrd. kroner, skal bidra til nødvendig omstilling og en mer hensiktsmessig tilpasning av den samlede kapasiteten i event-, reiselivs- og serveringsnæringene. Omstillingsmidlene skal gi virksomheter tilgang til likviditet slik at de kan gjennomføre nye omstillingsprosjekter for å tilpasse seg smitteverntiltak og endringer i markedene som følge av pandemien.
Etter hvert som befolkningen vaksineres og samfunnet kan åpnes opp, blir det stadig viktigere å få folk tilbake i jobb. Omfattende permitteringsordninger har avlastet næringslivet for store kostnader. Den nye lønnsstøtteordningen trådte i kraft 15. mars 2021. Ordningen er primært rettet inn mot dem som har vært hardt rammet over lang tid. Formålet er å få permitterte raskere tilbake i jobb. I tillegg vil denne ordningen gjøre det lettere å hente tilbake folk som kan arbeide med å forberede bedriftene på den dagen aktiviteten tar seg opp igjen.
En rekke ordninger er kommet på plass for å hjelpe bedrifter gjennom denne krevende perioden for norsk økonomi. I tillegg til de ovennevnte kommer endringer i regelverket for syke-penger, betalingsutsettelser, endringer i formuesskatten og selskapsskatten, lavere sats for mva, midlertidig oppheving av avgifter, kompensasjons- og stimuleringsordninger for kultur-, frivillighets- og idrettssektoren, en støtteordning for arrangører av store publikumsåpne arrangementer utenom kultur- og idrettssektoren og en kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene. I tillegg er den midlertidige inntektssikringsordningen som ble etablert for selvstendig næringsdrivende og frilansere i april 2020, videreført t.o.m. september 2021.
Departementet har innledet dialog med EFTAs overvåkingsorgan, ESA, om forlengelse av kompensasjonsordningen for perioden mars–juni 2021.
Departementet jobber også med å finne en løsning for tapt varelager i tråd med Stortingets vedtak.
Regjeringen følger situasjonen nøye. Helt siden mars i fjor da pandemien brøt ut har regjeringen fremmet omfattende økonomiske tiltak for å begrense de negative konsekvensene av koronapandemien og smitteverntiltakene. Vi vil sørge for at det er økonomiske tiltak så lenge det er strenge smitteverntiltak for å legge til rette for at Norge skal komme godt ut av krisen.