Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): I forskrift om fordeling av saker i domstolene som trer i kraft i april står følgende: «Saker i tingrettene og jordskifterettene skal behandles på rettsstedet i den delen av rettskretsen hvor sakene geografisk hører hjemme».
Hva legger statsråden i begrepet «hvor sakene geografisk hører hjemme», og er det opp til domstolleder, de involverte i saken, politiet og/eller advokater å definere hvor en sak hører hjemme?

Begrunnelse

Svar

Monica Mæland: Hva som ligger i «rettsstedet i den delen av rettskretsen hvor sakene geografisk hører hjemme» er nærmere beskrevet i Prop. 11 L (2020-2021) Endringer i domstolloven (domstolstruktur) punkt 6.3.4. Det fremgår her at hovedregelen om behandling av saker der de geografisk hører hjemme innebærer «at sakene i utgangspunktet skal behandles på det rettsstedet der de ville ha blitt behandlet dersom man beholdt dagens struktur, med utgangspunkt i hvilken rettskrets den enkelte kommune tilhører i dag». Det presiseres samme sted at i tilfellene hvor enkeltkommuner skifter rettskrets «bør det tas utgangspunkt i blant annet hvilket rettssted som ligger geografisk nærmest for den aktuelle kommunen», og at ved «den konkrete vurderingen av hvilket rettssted det er naturlig og hensiktsmessig å behandle en sak ved, bør domstolen i alminnelighet se hen til blant annet partenes og de øvrige aktørenes bosted og arbeidssted, partenes og aktørenes synspunkter, geografiske og kommunikasjonsmessige forhold og kapasiteten og fasilitetene ved rettsstedene».
Som i dag vil det være opp til domstolleder å fordele sakene internt i den enkelte tingrett og jordskifterett etter de alminnelige reglene i domstolloven § 19, med tilhørende forskrifter.