Spørsmål

Sandra Borch (Sp): Statsråden er både justis- og beredskapsminister for hele landet. Det er derfor noe oppsiktsvekkende at hun i VG den 14. april ikke vil uttale seg om beredskapen i en av våre kommuner.
Vil statsråden si at politiberedskapen er bedre eller dårligere i Salangen etter at lokalt politi ble lagt ned av regjeringen i 2017 og nå er underlagt et lensmannsdistrikt hvor det er en døgnbemannet patrulje og det tar to timer for en patrulje å kjøre mellom ytterpunktene i patruljens vaktrområde?

Begrunnelse

Ifølge Politiforum den 26. oktober står det:

«Lensmannsdistriktet strekker seg over seks kommuner og er over 11.000 kvadratkilometer stort. Etter at nærpolitireformen ble innført, har innstaslederen måtte tåle å se at antallet patruljebiler har gått fra tre til én i helgene».

Statsråden gjentar gjerne de samme punktene om milliarder og årsverk på nasjonalt plan, men hvis vi ser på tallene fra SSB og Brønnøysundregistrene fra Troms har antall ansatte i Tromsø økt fra 263 til 351 siden 2016, mens Harstad, Tjeldsund, Salangen, Kvæfjord, Balsfjord og Skjervøy har mista flere titalls ansatte gjennom «nærpolitireformen». I 2020 var første gang siden responstidmålingene ble innført i Troms at politidistriktet ikke nådde målene i noen av kategoriene. I oktober kom det frem i Politiforum at det kun er en døgnbemannet patrulje.

Svar

Monica Mæland: Samlet sett er det ikke tvil om at økt bemanning og nye arbeidsformer har økt kraften og kvaliteten i det arbeidet norsk politi utfører.
Jeg vil også advare mot en direkte kobling mellom et tjenestested med en åpningstid et visst antall timer pr. dag og uke og evnen til å håndtere hendelser i en kommune. For det første fordi en ansatt på et kontor ikke nødvendigvis har godkjenning som innsatspersonell (ip-godkjenning).
For det andre fordi hendelser skjer til alle døgnets og ukens tider, også utenfor kontortiden. Hendelser håndteres i liten grad ved at man rykker ut fra et kontor, og vakt og beredskap ivaretas over hele landet i hovedsak av patruljer som inngår i tjenesteplaner som skal dekke hele døgnet og uken innenfor den geografiske driftsenheten i politidistriktet.
For det tredje fordi moderne politiarbeid forutsetter et annet samspill mellom ulike ressurser i politidistriktet enn tidligere, noe som gjør at det spesielt ved mer alvorlige hendelser er langt større ressurser som settes inn i håndteringen av en sak enn de som fysisk er tilstede ved en hendelse.
Vi kan ikke vurdere politikraften og beredskapen med utgangspunkt i tallene fra SSB og Brønnøysundregistrene for de enkelte politistasjoner og lensmannskontor. SSB tar utgangspunkt i de faste arbeidsteder/kontor som de ansatte er knyttet til. En vil dermed ikke få fram at ansatte som er registrert ved et fast arbeidsted i politiet i praksis utfører sitt arbeid i flere kommuner.
Siden 2015 har vi stilt krav til politiets responstid på nasjonalt nivå i tre tettstedskategorier. Resultatene for 2020 viser at politiet innfrir kravene nasjonalt.
Ved å stille krav til responstid sikrer vi også økt oppmerksomhet i politiets ledelse nasjonalt og i politidistriktet om politiets responstider. Vi skal hele tiden vurdere om ressursene er fordelt riktig og beredskapen god nok, men jeg har lyst til å understreke at det er en politimester som kjenner sitt distrikts behov best, og som må foreta den vurderingen.