Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:76 (2021-2022)

Innlevert: 19.10.2021
Sendt: 19.10.2021
Besvart: 26.10.2021 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): I Hurdalsplattformen heter det at regjeringen vil «Gjennomføre en utredning for å vurdere erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste 10 år. I den forbindelse skal det blant annet utredes erfaringene nærstående land utenfor EU har med alternative avtaler med EU».
Vil utredningen også se på fullt medlemskap i EU som et alternativ til EØS og erfaringer med dette fra naboland som Sverige, Danmark og Finland inkluderes i utredningen, eller vil det kunne gjelder erfaringer fra land som ikke er EU-medlemmer, som Sveits og Storbritannia?

Begrunnelse

Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen vil utrede alternativer til EØS-avtalen ved å se på forholdet mellom andre ikke-medlemsland og EU. Det begrenser utredningen til å høste erfaringer fra blant Storbritannia og Sveits, men ikke nabolandene våre som Danmark og Sverige. Hvis vi skal utrede alternativer til dagens EØS-avtale bør det være naturlig å i like stor grad utrede det eneste alternativet som er bedre enn dagens EØS-avtale for norsk næringsliv, nemlig fullt medlemskap i EU.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Hurdalsplattformen gjør det klart at EØS-avtalen ligger fast. Det står ikke at regjeringen skal utrede alternativer til denne. Regjeringen ønsker imidlertid en utredning om erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste ti årene.
EØS-utredningen fra 2012 (NOU 2012:2 - Utenfor og innenfor) var forskningsbasert og ga oss mye innsikt om EØS-samarbeidet og om EØS-avtalens betydning for Norge. Mye har skjedd de siste ti årene. Det har vært en utvikling i EU og i EØS, og også i Norge.
En oppfølging av utredningen fra 2012 vil være bra for norsk samfunnsdebatt. Den vil sette lys på hvilke utfordringer, men også hvilke muligheter vi har i samarbeidet med EU i dag. Det vil dessuten være nyttig å se hvilke erfaringer andre nærstående land har gjort seg når det gjelder sitt forhold til EU. Storbritannia og Sveits kan være eksempler, uten at jeg skal forskuttere oppdragets ramme nå.
I likhet med utredningen fra 2012, bør en ny utredning også være forsknings- og kunnskapsbasert. Detaljer i et nytt utvalgs mandat, arbeidsform og sammensetning vil regjeringen komme tilbake til.