Skriftlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:79 (2021-2022)
Innlevert: 19.10.2021
Sendt: 20.10.2021
Besvart: 28.10.2021 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Ingrid Fiskaa (SV)

Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): Situasjonen for flyktninger på grensa mellom Hviterussland og Polen er veldig alvorlig. Det kan se ut som at Hviterussland bruker flyktninger i et kynisk spill. Samtidig bryter Polen sine forpliktelser til å ta vare på flyktninger som har tatt seg inn i landet.
Hva mener regjeringen om situasjonen, hvordan reagerer norske myndigheter, og hva formidles fra norske myndigheter til hviterussiske og polske myndigheter for å sikre at flyktningenes rettigheter ivaretas?

Begrunnelse

Situasjonen for flyktninger på grensa mellom Hviterussland og Polen er veldig alvorlig. Det kan se ut som at Hviterussland bruker flyktninger i et kynisk spill.
Samtidig bryter Polen sine forpliktelser til å ta vare på flyktninger som har tatt seg inn i landet. Jeg ønsker svar på den nye regjeringens holdning til dette, og hvordan de følger opp med polske og hviterussiske myndigheter.
https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/eEq7XK/migranter-skal-ha-blitt-lokket-til-hviterussland-med-falske-pakketurer

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Den humanitære situasjonen langs Hviterusslands grenser til Polen, Litauen og Latvia er svært utfordrende.
Hundrevis av personer prøver hver dag å krysse grensene fra Hviterussland til Polen og de to baltiske landene. De aller fleste avvises, og de tilbys lite eller ingen humanitær assistanse. Situasjonen har både en humanitær og en sikkerhetspolitisk side.
Regjeringen er særskilt bekymret for den humanitære situasjonen ved den polske grensen. Situasjonen er uoversiktlig. Det er erklært unntakstilstand langs grensen, og Polen ser ikke behov for assistanse utenfra. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til å styrke det polske mottaksapparatet. Blant annet vil opp mot 400 enslige mindreårige asylsøkere få bistand gjennom våre prosjekter. Norge er i tett dialog med andre likesinnede land om den humanitære siden av krisen, med vekt på menneskerettighetsperspektivet.
Vi vurderer fortløpende situasjonen. Det er hviterussiske myndigheter som har lagt aktivt til rette for en kraftig økning i flyktningestrømmene over disse grensene. Alt peker i retning av at dette er en ønsket politikk fra det hviterussiske regimets side.
Gjennom det siste året har vi sett at myndighetene har brukt svært kraftige virkemidler for å slå ned all opposisjon og kneble regimekritiske og uavhengige røster. Uavhengige medier og et stort antall frivillige organisasjoner er blitt stengt ned, og opposisjonspolitikere, MR-forsvarere og journalister sitter fengslet.
Vi står sammen med Polen, Latvia, Litauen og EU i vår fordømmelse av Hviterusslands bruk av sårbare flyktninger som et utenrikspolitisk virkemiddel. På et uformelt møte innenfor rammen av FNs sikkerhetsråd 8. oktober kom Norge og flere andre land med kraftig kritikk av Hviterussland, blant annet på grunn av migrantkrisen.
Dessverre føyer dette seg inn i en rekke saker som illustrerer et kynisk og brutalt regime med manglende respekt for menneskerettighetene, og som avviser alle oppfordringer til dialog for å finne en vei ut av den politiske krisen i landet.
Vi vil fortsette å sette utviklingen i Hviterussland på dagsordenen i OSSE, FN og andre relevante fora, og koordinere vår politikk tett med andre europeiske land.
Migrantkrisen og Hviterusslands mange andre kritikkverdige handlinger er også noe vi vil fortsette å ta opp bilateralt, selv om vi har begrenset politisk og diplomatisk kontakt med myndighetene i Minsk.