Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1427 (2021-2022)
Innlevert: 02.03.2022
Sendt: 02.03.2022
Besvart: 11.03.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hva gjør norske myndigheter for å forhindre at personer uten beskyttelsesbehov og personer som kan utgjøre en fare, skjuler seg i flyktningestrømmen fra Ukraina?

Begrunnelse

Situasjonen i Ukraina har resultert i en flyktningestrøm ut av landet, og det rapporteres via mediene om et svært stort antall mennesker som er drevet på flukt. Denne strømmen av flyktninger går i det vesentligste til Ukrainas nærmeste naboland, men det vil bli en relokalisering av disse hvor europeiske land tar imot flyktninger fra nabolandene. Her skal Norge også ta imot sin andel av flyktninger.
Det vises til flyktningkrisen i 2015, hvor Europa opplevde en enorm tilstrømning av flyktninger over Middelhavet. Det som skjedde i denne situasjonen, var at flere mennesker som ikke var reelle flyktninger skjulte seg i strømmen av mennesker. Det var her tale om en del økonomiske migranter, men det mest alvorlige var at flere IS terrorister gjemte seg i menneskestrømmen mot Europa. Flere av disse terroristene gjennomførte senere terrorhandlinger på Europeisk jord.
Det er derfor ønskelig å få svar på hva norske myndigheter gjør for å verifisere at de flyktningene som kommer til Norge er reelle flyktninger fra Ukraina, og forhindre at personer uten beskyttelsesbehov eller som kan utgjøre en fare kommer inn i landet via flyktningestrømmen. Det ønskes svar på både tiltak Norge eventuelt bistår de første mottakslandene rundt Ukraina med, og tiltak myndighetene eventuelt har ved flyktningenes ankomst til Norge.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det er viktig med kontroll og sikkerhet, selv i krevende situasjoner som den vi nå opplever. Norske myndigheter følger nøye med på flyktningestrømmen fra Ukraina, og politiet vil ha særskilt oppmerksomhet på kriminalitetsutvikling i forbindelse med migrasjonssituasjonen.
Asylsøknader fra ukrainske borgere behandles for tiden ikke, og utreiseplikten til Ukraina er suspendert. For alle andre nasjonaliteter er det en ordinær asylsaksbehandling der beskyttelsesbehovet vurderes grundig og individuelt. Personer uten beskyttelsesbehov vil få avslag. Videre gjelder det vanlige regelverket for utelukkelse fra retten til å flyktningstatus dersom søkeren har gjort seg skyldig i en forbrytelse mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, en alvorlig ikke-politisk forbrytelse, eller i handlinger i strid med FNs formål og prinsipper. Dersom søknaden berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn kan søkeren også nektes en tillatelse eller andre rettighet som ellers kunne blitt innvilget etter utlendingsregelverket.
Det er besluttet at det skal innføres en ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse. Det jobbes nå med selve innretningen på en slik ordning. Ved en ordning med kollektiv beskyttelse gis midlertid tillatelse på grunnlag av en gruppevurdering. Det foretas ikke en individuell vurdering av beskyttelsesbehovet til søkeren. Kollektiv beskyttelse er imidlertid ikke en rettighet for den enkelte asylsøker, selv om vedkommende i utgangspunktet omfattes av personkretsen ordningen gjelder. Dersom det for eksempel er indikasjoner på at søkeren har begått handlinger som gjør at det er aktuelt å utelukke vedkommende fra flyktningstatus, vil utlendingsmyndighetene etter en individuell vurdering fortsatt kunne avslå søknaden.
Når det gjelder relokalisering har regjeringen stilt seg positiv til å bidra til en fordeling av flyktninger innenfor rammen av det europeiske samarbeidet. EU har på nåværende tidspunkt imidlertid ikke tatt stilling til en slik fordeling, og da heller ikke prosedyrer for registrering og kontroll i en slik ordning. Jeg kan derfor ikke nå foregripe prosessene som vil bli iverksatt ved en eventuell relokalisering.