Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1847 (2021-2022)
Innlevert: 17.04.2022
Sendt: 19.04.2022
Besvart: 27.04.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Grane kommune søkte 5. april om å felle brunbjørn i Grane og Hattfjelldal. Det er dokumentert spor av bjørn i det beiteprioriterte området. Allerede 8. april kom signaler på avslaget fra Miljødirektoratet, til tross for skyhøye erstatningsutbetalinger for både sau, lam og rein i 2021.
Hvor mange drepte dyr vil statsråden akseptere?
I følge Miljødirektoratet er det totalt påvist at bjørn har forårsaket 45 skader på sau i kommunene Grane (27), Hattfjelldal (11), og Vefsn (2) i 2021. Statsforvalteren i region 7 utbetalte erstatning for 3.464 tamrein som tap til rovvilt i reindriftsåret 2020/2021. Av disse ble 18 tamrein ble erstattet som tap til brunbjørn. Lokale bønder mener tapstallene er større enn dette.
I mars og april 2015 fattet Miljødirektoratet vedtak om ekstraordinært uttak av bjørn i Grane kommune, for å forebygge tap av sau og rein den kommende beitesesong. Vedtakene resulterte i felling av to bjørner, og ingen tap av sau til bjørn i beitesesongen 2015. Bjørn i beiteprioriterte områder må også tas ut i 2022, slik det ble gjort i 2015, da det er påvist minst en bjørn i området. Direktoratet ville heller «vente og se», selv om det er bekreftet at det er ferske spor av bjørn i området. En slik «vente og se»-holdning innebærer i praksis at man vil se an hvor mange dyr som blir drept før man eventuelt griper inn, hvor mange dyr man er villig til å ofre.
Uttak av bjørnen bør skje mens det fortsatt er snø, og før den kan gjøre nye skader i år.
Høsten 2021 ble det gitt fellingstillatelse, men man fant ikke bjørnen innfor det gitte tidspunktet. På bakgrunn av dette må ny fellingstillatelse gis omgående.

Espen Barth Eide: Jeg viser til at denne regjeringen fører en restriktiv rovviltpolitikk i samsvar med Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven, rovviltforlikene av 2004 og 2011 samt andre føringer fra Stortinget. Forvaltningen av rovvilt skal være balansert der hensynet til å nå bestandsmålet, en tydelig soneforvaltning og færrest mulig tap av beitedyr er viktige hensyn.
Representantens spørsmål knytter seg til en pågående enkeltsak der Miljødirektoratet i 1. instans har avslått en søknad fra Grane kommune om ekstraordinært uttak av bjørn i Grane kommune. Vedtaket er påklaget og Miljødirektoratet har i sin forberedende klagesaksbehandling ikke funnet grunnlag for å endre sitt vedtak. Saker er derfor oversendt til Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse. Klagen er ikke ferdig behandlet. Jeg kan derfor ikke komme noe nærmere inn på denne konkrete saken på nåværende tidspunkt.
Når det gjelder bestandsstatus for bjørn i Norge ble det i 2021 nasjonalt registrert totalt 160 bjørner, og av disse ble to bjørner registrert i Nordland fylke, jf. NINA rapport 2125 fra Rovdata. Av disse to bjørnene er det én som har stedlig tilhold i Nordland, mens den andre bjørnen både er registret i Trøndelag og i Nordland fylke. Nasjonalt er det fastsatt et mål om 13 årlige ynglinger av bjørn i Norge og av disse ynglingene er det bestemt at det skal skje én årlig yngling i rovviltregion 7 (Nordland). Målet om antall ynglinger for bjørn ble hverken nådd nasjonalt eller i rovviltregion 7 (Nordland) i fjor eller tidligere år.