Spørsmål

Tina Bru (H): NRK gjengir 2. mai et regnestykke fra Finansdepartementet av hva en familie vil sitte igjen med av reallønnsvekst. Veksten er beregnet til 14 700 kroner. I regnestykket er økte kostnader til rente, drivstoff, mat og strøm trukket fra lønnsvekst og strømstønad. Norske husholdninger har også andre utgifter, for eksempel klær.
Hvilke utgifter for husholdningene er utelatt i finansministerens regnestykke, og hva vil de beløpe seg til i finansministerens typeeksempel?

Begrunnelse

Konsumprisindeksen beskriver utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge. Ifølge indeksen omfatter husholdningenes konsum betydelig flere utgifter enn det finansministerens regnestykke virker å ta høyde for.

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: I gjennomsnitt er det anslått at husholdningene i Norge vil oppleve reallønnsvekst i år, til tross for de ekstraordinære hendelsene som har truffet oss gjennom vinteren, som forlengelsen av pandemien, den kraftige økningen i energiprisene, og nå sist Russlands brutale krig i Ukraina. Partene i frontfaget i årets lønnsoppgjør er kommet til enighet innenfor en ramme for årslønnsveksten i industrien på 3,7 pst. Det er høyere enn anslaget på konsumprisveksten fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) på 3,3 pst.
I Stortinget 27. april presenterte jeg et regneeksempel for en familie. I eksemplet satt familien igjen med ca. 14 700 kroner i 2022 etter at økte utgifter til renter, strøm, drivstoff og mat var dekket, til å dekke prisstigningen på øvrige varer og tjenester som familien bruker.
Hovedpoenget med beregningen for denne eksempelhusholdningen var å få frem hvor mye rentekostnaden betyr sammenlignet med de andre kostnadskomponentene som nå øker kraftig, nemlig strøm, drivstoff og mat, samt vise hvordan lønnsvekst og strømstøtteordningen bidrar til å kunne dekke disse utgiftsøkningene. Hvis det også tas hensyn til prisstigning på andre varer og tjenester som inngår i varekurven i KPI, vil inntektsøkningen for eksempelhusholdningen om lag dekke den samlede utgiftsøkningen. Med høyere gjeld ville familien kommet dårligere ut, og med lavere gjeld ville familien kommet bedre ut.