Mathilde Tybring-Gjedde (H): Er det aktuelt for regjeringen å foreslå en lovendring slik at krav om erstatning for tapte inntekter fra salg av seksuelle tjenester får erstatningsrettslig vern?
Begrunnelse
I 2017 avsa Høyesterett dom (HR-2017-2352-A). Saken gjaldt fire grove tilfeller av ran mot åtte kvinner, som alle var prostituerte. Kvinnene krevde erstatning for det økonomiske tapet de hadde lidt ved at de i en periode ikke kunne selge seksuelle tjenester. Flertallet i Høyesterett kom frem til at kvinnene ikke hadde krav på erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, og begrunnet det blant annet med at prostitusjon er klart uønsket fra lovgivernes side, og at erstatningsvern for prostitusjonsinntekter kunne bidra til en
«alminneliggjøring av sterkt uønsket virksomhet og motvirke de dempende effekter kriminaliseringen av slike kjøp synes å ha hatt på etterspørselen etter seksuelle tjenester.»
Mindretallet i Høyesterett var uenig i dette. De viste til at salg av seksuelle tjenester ikke er gjort straffbart av hensyn til sexselgere som en sårbar gruppe, at inntekt fra prostitusjon er lovlig inntekt som er undergitt skatte- og avgiftsplikt, samt at det er galt at kvinner som blir ranet og påført fysisk og psykisk skade skal ha en svakere rettsbeskyttelse fordi de selger sex. Dommen resulterte i at skadevolderne slapp å dekke kvinnenes ervervstap.
Dommens utfall er et eksempel på hvordan de ulike hensynene i lovgivningen får urimelig utslag som innskrenker rettighetene og rettsbeskyttelsen til personer som selger seksuelle tjenester.