Spørsmål

Sandra Bruflot (H): I Hurdalsplattformen står det at: "En av regjeringens viktigste prosjekter er en tillitsreform i offentlig sektor."
Hvilke konkrete initiativ har statsråden tatt innenfor sitt ansvarsområde, og hvilke resultater kan statsråden vise til etter snart halvannet år i regjering?

Begrunnelse

Svar

Ingvild Kjerkol: Målet for tillitsreformen er å gi mer velferd og bedre tjenester til innbyggerne. For å få til dette må vi øke tilliten i offentlig sektor, blant annet gjennom mindre detaljstyring og styrking av det lokale handlingsrommet. Tillitsreformen omfatter hele offentlig sektor, og mitt ansvar som helse- og omsorgsminister er å gjennomføre tillitsreformen i helse- og omsorgssektoren.
De er viktig å understreke at tillitsreformen ikke kommer i tillegg til arbeidet som gjøres i helse- og omsorgstjenesten i dag, men at reformen skal integreres i pågående og framtidige tiltak, satsinger og prosesser. Helt konkret jobber vi innenfor et nasjonalt og et lokalt spor for å realisere tillitsreformen.
På nasjonalt nivå vil jeg følge opp tillitsreformen gjennom blant annet arbeidet med Bo trygt hjemme-reformen, Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten, Opptrappingsplan for psykisk helse, Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet og Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Jeg fremmet i januar en lovproposisjon med forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven som skal bidra til å forenkle og klargjøre dagens pasientrettigheter knyttet til pasientforløpet i spesialisthelsetjenesten, jf. Prop. 40 L (2022–2023) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (pasientforløp i spesialisthelsetjenesten). For mange detaljerte bestemmelser som regulerer pasientforløpet i spesialisthelsetjenesten, kan medføre at helsepersonell bruker uhensiktsmessig mye tid og ressurser på å ikke trå feil i det juridiske landskapet på bekostning av tid til å ivareta de viktige primæroppgavene. Forslaget skal gjøre det enklere å forstå og ivareta pasientrettighetene både for pasientene og helsepersonellet. I arbeidet med lovforslagene har jeg vært opptatt av at lovgivningen skal understøtte gode pasientforløp og ikke føre til unødvendig merarbeid eller være til hinder for god planlegging i spesialisthelsetjenesten.
Intensjonene i tillitsreformen er også fulgt opp gjennom forenkling av tilskuddsordninger og redusert rapporteringsbyrde. Jeg har blant annet gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å gjennomgå rapporteringskrav innen psykisk helsevern og rusbehandling, med mål om tiltak som reduserer rapporteringsbyrde for behandlerne og at rapporteringen oppleves som mer faglig relevant.
Regjeringen tar sikte på å invitere kommuner og fylkeskommuner til et frikommuneforsøk i løpet av første halvår 2023. Statlig og kommunal forvaltning kan gjennom forsøksloven få prøve ut løsninger som kan føre til mer effektiv organisering, raskere saksbehandling og/eller bedre tjenester for brukerne. Forvaltningen kan da få unntak fra krav i lov eller forskrift for eksempel for å prøve ut nye måter å løse sine oppgaver på.
Tillit kan ikke vedtas, men må bygges mellom mennesker over tid. Tillitsreformen skal gjennomføres lokalt, og de gode løsningene må utvikles i samarbeid mellom partene i helse- og omsorgstjenesten. Jeg har jevnlig dialog med organisasjonene og lytter til hva de tenker må til for å bygge tillit og styrke det lokale handlingsrommet.