Spørsmål

Ine Eriksen Søreide (H): I svar på skriftlig spørsmål 1213 fra Hårek Elvenes 9. februar 2023, skriver forsvarsministeren at Finansdepartementets prognose for BNP i 2023 innebærer at forsvarsutgiftene måtte vært 32 mrd. kr. høyere for å nå NATOs 2 %-mål i 2023. 2. mai presenterte regjeringen nye tall. Ifølge forsvarsministeren vil det nå mangle ca. 11 mrd. kr for å nå 2 %-målet i 2026.
Hva skyldes denne betydelige differansen, og hvilket BNP-anslag legger departementet til grunn for 2026?

Begrunnelse

Svar

Bjørn Arild Gram: Da jeg svarte representanten Elvenes 9. februar 2023, var forutsetningen å beregne hvor stor avstanden opp til 2 prosent av BNP i 2023 var på tidspunktet spørsmålet ble stilt. Svaret den gang tok utgangspunkt i anslått BNP for 2023 i Nasjonalbudsjettet 2023. På det tidspunktet tilsa blant annet utsiktene for olje- og gassprisene i 2023 et høyt nivå på Norges BNP i 2023, med tilhørende høyt nivå for hva forsvarsutgiftene måtte være for å benytte 2 pst. av BNP på forsvarsformål i 2023. Siden i høst har særlig gassprisene falt. Anslaget for hvor mye forsvarsutgiftene må øke frem til 2026 tar utgangspunkt i oppdaterte prognoser for BNP for 2026. I tillegg har et bredt flertall på Stortinget fattet vedtak om bistand til Ukraina via Nansen-programmet, som innebærer at forsvarsutgiftene i 2023, sett mot svaret som ble gitt i februar, er økt med 7,5 mrd. kroner. De to størrelsene er derfor ikke direkte sammenlignbare, og forskjellen mellom dem kan i stor grad forklares med forskjeller i BNP-anslagene og økningen i forsvarsutgiftene som følger av den militære delen av Nansen-programmet fra 2023.
BNP-anslaget for 2026 er i løpende priser og av Finansdepartementet anslått til 5 234 mrd. kroner.