Skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2163 (2022-2023)
Innlevert: 08.05.2023
Sendt: 09.05.2023
Besvart: 16.05.2023 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Dag-Inge Ulstein (KrF)

Spørsmål

Dag-Inge Ulstein (KrF): Vil utenriksministeren ta initiativ til en gjennomgang av lov om utenrikstjenester fra 2015 (utenrikstjenesteloven) i lys av dommen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen av 14. september 2022 H.F. med flere mot Frankrike og forpliktelsene i Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel ETS nr. 197 om repatriering av egne borgere som er ofre for menneskehandel?

Begrunnelse

Siden man startet internering av kvinner og barn i nordøst Syria, har det kommet flere faktiske og rettslige avklaringer som vil kunne ha betydning for hvilke plikter Norge har til å repatriere egne borgere og særlig barn fra konfliktområder i fremtiden:
• 14. september 2022 konkluderte Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i saken H.F. med flere mot Frankrike med at Frankrike hadde brutt sine konvensjonsforpliktelser ved å ha avvist forespørslene om repatriering av to franske kvinner og deres barn fra leirene i nordøst Syria. Dommen stiller krav til forsvarlig saksbehandling av hjemstaten ved at den blant annet skal være individuelle og verne mot vilkårlighet. Domstolen la videre til grunn at vurderingen om bistand må gjøres av et uavhengig organ, og må gis en begrunnelse som kan imøtegås ved at den kan påklages. I saker som omhandler barn, må barnets beste og de særlige hensynene som gjelder for barn tas i betraktning. Etter det jeg forstår har blant annet danske myndigheter erkjent at denne dommen i EMD forplikter Danmark til å gjøre en forsvarlig behandling om forespørsler om bistand fra danske borgere som har er internert i Syria (REU Alm.del - Bilag 3: REU Orientering (ft.dk)).
Ifølge lov om utenrikstjenester fra 2015 (utenrikstjenesteloven) § 1 nr. 2 skal utenrikstjenesten gi norske statsborgere råd og hjelp overfor utenlandske myndigheter. Denne bestemmelsen pålegger ikke norske myndigheter noen plikt til hverken bistand eller å gjøre en vurdering av forespørsler i tråd med dommen i EMD. Avvisning fra utenrikstjenesten om bistand til norske borgere kan heller ikke påklages.
I lys av dommen i EMD har jurister i Norge tatt til orde for at norske myndigheter bør gjennomgå utenrikstjenesteloven for å tilpasse den dommen i EMD (se Norges ansvar for IS-kvinner og deres barn etter dommen i EMD - Rett24). Etter det jeg forstår, er forpliktelsene som følger av Europarådet konvensjon mot menneskehandel om repatriering av egne borgere som er ofre for menneskehandel heller ikke omtalt i forarbeidene til utenrikstjenesteloven selv om våre utenriksstasjoner må anses som en del av førstelinjen som skal bistå ofre for menneskehandel i tråd med Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel ETS nr. 197.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Utenriksdepartementet har vurdert Norges forpliktelser etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen i lys av dommen H.F. m.fl. mot Frankrike. Norsk praksis har vært – og er – i tråd med konvensjonsforpliktelsene. Alle henvendelser om konsulær bistand vurderes individuelt.
Forpliktelsene som følger av dommen om mulighet for uavhengig prøving av forvaltningens behandling av disse sakene oppfylles av eksisterende mekanismer i norsk rett. Utenrikstjenesten utfører sitt arbeid og yter konsulær bistand innenfor rammene av norsk lov og Norges konvensjonsforpliktelser – og det er ikke behov for å initiere noen gjennomgang av utenrikstjenesteloven på dette området.