Spørsmål

Irene Heng Lauvsnes (H): Statsråden viser i sitt svar på skriftlig spørsmål nr. 2079 til EU-direktivet om samvirkningsevnen mellom elektroniske trafikantbetalingssystemer i Europa.
Kan statsråden forklare hvorfor direktivet ikke er innlemmet i EØS-avtalen og redegjøre for hvordan det jobbes fra norsk side for å ta dette direktivet inn i EØS-avtalen «så snart som mulig»?

Begrunnelse

EETS-direktivet, som blant annet skal tilrettelegge for utveksling av opplysninger mellom medlemslandene om manglende bompengebetaling, ble vedtatt i EU i 2019, men er ikke tatt inn i EØS-avtalen. Som statsråden også er innom i sitt svar vil dette direktivet gjøre innkreving fra utenlandske kjøretøy uten autopassavtale vesentlig enklere. Statsråden skriver at målet er å få dette direktivet inn i EØS-avtalen «så snart som mulig».

Svar

Jon-Ivar Nygård: Europaparlamentets- og rådsdirektiv (EU) 2019/520 av 19. mars 2019 om interoperabilitet mellom elektroniske bompengesystemer og tilrettelegging for utveksling av opplysninger mellom medlemslandene om manglende bompengebetaling i EU (EETS-direktivet) ble vedtatt 19. mars 2019. Direktivet avløser tidligere EU-direktiv, som er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i forskrift 14. desember 2018 nr. 1917 om utstedervirksomhet for bompenger og ferjebilletter (utstederforskriften).
EU-landenes frist for å gjennomføre EETS-direktivet nasjonalt var 19. oktober 2021. EØS-landenes gjennomføring forutsetter at Island, Liechtenstein og Norge enes om et utkast til fellesposisjon på å ta EETS-direktivet inn i EØS-avtalen, og at EØS-landene deretter enes med EU om det samme. Det har tatt tid å få på plass tilstrekkelige avklaringer fra de øvrige EØS-landene, men EØS-landenes utkast til fellesposisjon er nå endelig klarert. Utkastet ble også oversendt Europakommisjonen 17. mai 2023. Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet har begge vært pådrivere for å få endelig utkast til fellesposisjon klarert. Hvor lang tid EU nå vil bruke på sin tilbakemelding er i skrivende stund ikke kjent. Det skyldes bl.a. at tidsbruken vil avhenge av om Europakommisjonen vurderer det slik at også EUs Råd må involveres. Min målsetning står imidlertid fast: Å ta EETS-direktivet inn i EØS-avtalen og gjennomføre det nasjonalt «så snart som mulig». Jeg har derfor allerede samtykket til at Statens vegvesen kan sende forslag til endringer i utstederforskriften, som følge av kommende EETS-direktiv, på høring. Statens vegvesen har i den forbindelse opplyst om at de vil sende ut sitt høringsforslag før denne sommeren.