Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2412 (2022-2023)
Innlevert: 02.06.2023
Sendt: 02.06.2023
Besvart: 12.06.2023 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Flere hjelpeorganisasjoner slår alarm etter at greske myndigheter fra den 17. mai har stoppet utdelingen av mat til flyktninger som har fått avslag på sin asylsøknad.
Vil utenriksministeren ta opp disse grove menneskerettighetsbruddene med greske myndigheter, og hva vil regjeringen gjøre for å avbøte de store menneskelige lidelsene i de greske flyktningeleirene?

Begrunnelse

Leger uten grenser samt bistandsorganisasjonen The Hope Project har rapportert om at greske myndigheter den 17 mai 2023 stanset å gi ut mat til alle flyktninger og migranter som har fått svar på asylsøknaden sin. Samtidig har mange barn blitt frarøvet personnumrene sine. Dette er grove brudd på en rekke internasjonale konvensjoner som Hellas samt Norge har forpliktet seg til, samtidig bryter det med sedvanerettsslig praksis. Leger uten grenser er svært bekymret for situasjonen for flyktninger i Hellas og de fordømmer greske myndigheters behandling av mennesker på flukt.
Matstansen fikk øyeblikkelig virkning og fra og med 17. mai delte myndighetene ut 490 færre måltider til menneskene i flyktningleiren Mavrovouni på øyen Lesvos. Uten videre organisering ble resultatet at de 2 000 første i køen fikk mat, mens de 490 bakerst ikke fikk noe som helst.
Videre er beskjeden at de 490 menneskene som har fått asylsøknaden behandlet ikke lenger får tak over hodet i leiren fra og med denne uken. Familier, enslige og barn blir altså stående uten mat og tak over hodet.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Norske myndigheter har i flere internasjonale sammenhenger, for eksempel i FNs menneskerettighetsråd, uttrykt vår bekymring for rapporter i mediene og fra frivillige organisasjoner om kritikkverdig behandling av flyktninger og migranter i Hellas. Vi har oppfordret greske myndigheter om å grundig etterforske alle slike påstander. I samarbeid med EU og øvrige europeiske land vil vi fortsette å følge flyktning- og migrantsituasjonen i Hellas nøye.
Personer som ikke får innvilget sine søknader om opphold er forpliktet til å vende tilbake til sitt hjemland. EUs mottaksdirektiv har som mål å sikre et forsvarlig og harmonisert mottakstilbud i EUs medlemsland. Hellas er forpliktet av dette direktivet.
Jeg vil gjøre oppmerksom på at Norge gjennom EØS-midlene har bidratt med omfattende innsats for å styrke asyl- og mottakssystemet i Hellas. Som en del av denne innsatsen er det også gitt støtte til et program for assistert frivillig retur for særlig sårbare migranter i Hellas. I tillegg til EØS-midlene har Norge også bistått Hellas på andre måter de siste årene, herunder gjennom EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap, personell gjennom EUs støttebyråer og humanitære midler.