Spørsmål

Abid Raja (V): Vil regjeringen vurdere å gjøre det enklere for forskere å søke om norsk statsborgerskap?

Begrunnelse

I Norge er det slik at dersom man bruker EØS-registreringsordningen og vil søke, eller har søkt norsk statsborgerskap, så kan man ikke være i utlandet i mer enn 60 dager per år. Dette gjelder i 3 år før man søker og frem til man får søknaden innvilget, altså til sammen i om lag 5 år.
Særlig for forskere er dette problematisk. Samarbeid med internasjonale forskningsgrupper er en essensiell del av jobben, og det innebærer deltakelse på konferanser, feltarbeid og forskningsopphold hos grupper i utlandet. Ønsker man å bli norsk statsborger, er man sterk begrenset i mange år av karrieren.
Khrono skrev nylig om en stipendiat som har bodd i Norge i over 10 år. Stipendiaten og veilederen har søkt om penger slik at hun kan dra på et tre måneders forskningsopphold hos en forskningsgruppe i utlandet. Dette er noe universitetene gjerne oppfordrer til, men stipendiater som venter på svar på søknad om å bli norsk statsborger, må droppe reisen fordi reglene ikke tar hensyn til hvorfor man er i utlandet.
Reglene slik de er nå påfører en uhensiktsmessig ulempe, ikke bare for forskere som ønsker å bli i Norge, men også for forskningsmiljøene de tilhører. Det bør gå an å sikre sterk norsk tilknytning samtidig som man tar hensyn til forskere og andre grupper som reiser på oppdrag av norske arbeidsgivere.

Svar

Marte Mjøs Persen: Spørsmålet besvares av arbeids- og inkluderingsministeren, som rette statsråd.
Stortinget vedtok 18. juni 2021 å heve kravet til oppholdstid etter hovedregelen i statsborgerloven fra syv til åtte år, og endringen trådte i kraft 1. januar 2022. Samtidig ble det innført to nye unntaksbestemmelser som har gjort det enklere for forskere og andre som reiser på oppdrag fra norske arbeidsgivere, å fylle kravet til oppholdstid ved søknad om norsk statsborgerskap.
Den ene bestemmelsen er en ny bestemmelse i statsborgerloven for personer som har tilstrekkelig inntekt. Bestemmelsen gjør unntak fra hovedregelen om åtte års opphold i Norge i løpet av de siste elleve årene ved søknad om statsborgerskap. I stedet gjelder det krav om seks års opphold i Norge i løpet av de siste ti årene. Kravet om tilstrekkelig inntekt er oppfylt dersom søkeren det siste året med fastsatt skatteoppgjør har vært sikret midler tilsvarende minst tre ganger grunnbeløpet i folketrygden. Den andre bestemmelsen er innført i statsborgerforskriften og gjelder søkere som er forskere tilknyttet norsk forskningsinstitusjon og har en ledende faglig rolle i en forskergruppe med utstrakt internasjonalt samarbeid. Personer i denne gruppen kan etter søknad få innvilget norsk statsborgerskap etter seks års opphold i Norge i løpet av de siste tolv årene. Unntaket gjelder også for forskerens eventuelle ektefelle, registrerte partner eller samboer.
Søkere som har oppholdsrett etter EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, kan ikke fullt ut nyttiggjøre seg av den økte fleksibiliteten som disse to unntaksbestemmelsene gir. Ettersom oppholdsrett ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, som er ett av vilkårene for å få norsk statsborgerskap, stiller loven i stedet krav om at søkere i denne gruppen har oppholdt seg i Norge de siste tre årene med oppholdsrett, i tillegg til å fylle kravet til oppholdstid for statsborgerskap. Kravet er ment å sikre en viss kontinuitet i oppholdet, tilsvarende hensynet bak kravet om permanent oppholdstillatelse for rett til statsborgerskap etter hovedregelen. Betydningen av utenlandsopphold er regulert i statsborgerforskriften, og personer i denne gruppen som oppholder seg mer enn to måneder i utlandet per kalenderår de siste tre årene før søknaden fremmes, vil ikke fylle vilkårene for norsk statsborgerskap.
For øvrig vil jeg vise til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet er i gang med en gjennomgang av statsborgerregelverket blant annet for å sørge for et mer digitaliseringsvennlig regelverk, og også for å se på sammenhengen både innad i statsborgerregelverket og med andre relevante regelverk.