Spørsmål

Guri Melby (V): På hvilken måte følger statsråden opp bekymringene blant annet FTBB har for opplæringstilbudet til blinde og svaksynte barn?

Begrunnelse

Tidligere i august sendte organisasjonen Foreldre til blinde barn (FTBB) en henvendelse til statsråden. Bakgrunnen for henvendelsen var organisasjonen opplever at blinde og sterkt svaksynte barn får ikke opplæringen de har krav på i norsk skole. Dette har særlig sammenheng med to forhold – fravær av egne læreplaner for denne elevgruppen og krav til synspedagogisk kompetanse hos lærerne. For hørselshemmede barn er det stilt slike krav, og FTBB mener denne forskjellsbehandlingen av to små, sårbare, elevgrupper med hvert sitt alvorlige sansetap kan ikke forsvares. Det er nødvendig at myndighetene gir synshemmede barn de samme rettighetene.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Skolen må gi alle elever mulighet til læring og utvikling uavhengig av forutsetningene deres. Opplæringen skal være tilpasset slik at elevene får tilfredsstillende utbytte av den, uavhengig av forutsetninger. Læreplanverket gir skolen og lærerne handlingsrom for pedagogisk differensiering. Det kan gjelde valg av læringsaktiviteter, læringsressurser og andre tilpasninger. Skolene skal legge opp undervisningen slik at elevene kan arbeide med og nå kompetansemål på ulike måter. Skolen skal ta hensyn til at elevene lærer på ulike måter.
Elever som er blinde eller sterkt svaksynte, har som alle andre elever rett til individuell tilrettelegging hvis de trenger det for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I tillegg har elever som er blinde eller sterkt svaksynte rett til nødvendig opplæring i punktskrift, bruk av tekniske hjelpemidler og mobilitet. Dette følger av opplæringsloven §§ 3-5, 6-4 og 11-5. Til denne opplæringen har elevene rett til tilleggstimer.
Det er individuelt hvilke ferdigheter eleven har behov for opplæring i, og hvor omfattende opplæringen bør være. Skolen må planlegge, gjennomføre og evaluere opplæringen i tett dialog med eleven og hjemmet. Opplæringen i de kompenserende ferdighetene skal bidra til at eleven kan delta mest mulig selvstendig i skolefelleskapet. Den enkelte elevens plan og de ulike læreplanene for fag, må derfor henge godt sammen. Det er imidlertid ikke egne læreplaner med kompetansemål for opplæring i f.eks. punktskrift slik det er for opplæring i norsk tegnspråk. Norsk tegnspråk er anerkjent som er et fullverdig språk i henhold til språkloven § 7. Dette er bakgrunnen for at det er utviklet egne læreplaner for opplæring i norsk tegnspråk. Retten til tegnspråkopplæring er nært forbundet med tegnspråkets status som likeverdig norsk og samisk språk. Punktskrift er ikke er et språk, men et skriftsystem som kan brukes til å skrive på alle språk. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet anbefalte opplæringsmål for opplæringen i henholdsvis punktskrift, bruk av tekniske hjelpemidler og mobilitet.
Opplæringsloven § 17-1 slår fast at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for rett og nødvendig kompetanse i skolen. Kommunen og fylkeskommunen må derfor sørge for tilstrekkelig personale med synspedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse for å oppfylle blinde og sterkt svaksynte elevers rett til opplæring. Det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvaret for å oppfylle retten til opplæring i punktskrift, bruk av tekniske hjelpemiddel og mobilitet. Dette følger av opplæringsloven §§ 28-1 og 28-2.
Statped støtter kommunene med rådgiving, veiledning, kompetansebygging, kartlegginger, kurs og læremidler/læringsressurser på små og særlig spesialiserte fagområder, blant annet innen syn. Statped har dialog med kommuner og fylkeskommuner om hvordan barn og elever med sansetap, blant annet blinde og sterkt synshemmede, skal ivaretas på en systematisk måte, slik at de fanges opp og følges opp raskt og godt gjennom hele barnehage- og opplæringsløpet.
I tillegg til Statpeds tjenester på dette området, bygger vi opp kompetansen til kommuner og fylkeskommuner gjennom kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis som ble startet opp i 2020. Kompetanseløftet skal bidra til at alle kommuner og fylkeskommuner har tilstrekkelig kompetanse til å gi alle barn og elever et godt tilpasset og inkluderende pedagogisk tilbud i barnehage og skole.
Videre har NTNU fått ansvar for å videreføre og videreutvikle utdanningstilbud knyttet til erfaringsbaserte mastere i syns- og audiopedagogikk, og får en årlig bevilgning til dette. NTNU samarbeider med Statped om disse tilbudene.