Om hvorvidt det er noen refleksjon i Arbeiderpartiet om at måten vi nå holder på med elektrifisering på, gjør Norge mer sårbart, med henvisning til Ukraina der Russland går målrettet etter strømforsyningen

Om regjeringen vil følge opp forliket om innføring av grunnrenteskatt på vindkraft og la utbetalingsordningen tre i kraft før stortingsperioden er over

Då får utanriksministeren pause, for dette spørsmålet er til samferdselsministeren. Regjeringa føreslår eit forbod mot varsling av vegforhold. Vi veit at bilistar flest er omsynsfulle og aktsame i trafikken, og vidare har vi politiet, som har som si viktigaste oppgåve på vegen å førebyggje farlege situasjonar. Synleg politi eller informasjon om at politiet er på vegen, er også førebyggjande. Av slike grunnar varslar politiet sjølv om sine eigne kontrollaktivitetar. Bruk av fotoboksar er ei kontroversiell kontrollform, i særleg grad strekningsmålingane. Det skal alltid varslast om slike kontrollar. Ifølgje statsråden sin eigen rapport seier tyske vegmyndigheiter, som handterer ei langt større trafikkmengde enn statsråden gjer, at varsel om kontroll gjer sjåførar meir merksame, og at slik konkret informasjon òg har ein førebyggjande effekt utover det konkrete kontrollpunktet. Kan statsråden forklare kvifor det som i andre land vert omtalt som førebyggjande, liksom skal vere trafikkfarleg i Noreg?

Om regjeringen mener det er fornuftig å stramme inn utflyttingsskatten, slik at utflyttere nå må betale skatt av urealiserte verdier

Regjeringa la i mars 2024 fram sin NTP, som presenterer Arbeidarpartiet og Senterpartiet sine planar for samferdselspolitikken dei neste tolv åra. Her tok regjeringa Støre prosjektet Møreaksen til 30–40 mrd. kroner heilt ut av NTP. No står stortingsrepresentant og fyrstekandidat til Arbeidarpartiet i Møre og Romsdal fram og lovar bygging av Møreaksen i Molde-området i den neste fireårsperioden som ei valkampsak for Arbeidarpartiet. Gjeld Arbeidarpartiet sin politikk berre for enkelte, eller står statsminister Støre bak sin eigen politikk og eigen NTP, som har fjerna prosjektet Møreaksen heilt dei neste tolv åra?

Om statsråden kan forklare hvorfor vi har Nkom og hvorfor Nkom ikke tar ei ansvarlig rolle i denne ekstremt viktige saken når nedstengning av 2G-nettet har konsekvenser for landets svært viktige beredskaps- og samfunnsfunksjoner

Slukking av 2G-nettet har konsekvenser for svært viktige deler av samfunnets beredskap. Nkom har ikke konsekvensutredet en slik fundamental endring. Ifølge Nkom påligger det tilbyder å utrede samfunnsmessige konsekvenser, og forbrukerne å bære de betydelige kostnadene ved reformen. Kan statsråden forklare hvorfor vi har Nkom og hvorfor Nkom ikke tar ei ansvarlig rolle i denne ekstremt viktige saken når nedstengning av 2G-nettet har konsekvenser for landets svært viktige beredskaps- og samfunnsfunksjoner?

Om statsråden kan forklare hvorfor det er såpass stort avvik mellom forventete inntekter fra havbruksskatten, og det beløpet staten fikk innbetalt i fjor

Om løyvingane frå regjeringa til fylkesvegferjedrifta er vilkårlege når det ikkje finst berekningar på korleis inntektsmodellen ville vore utan ordninga med gratis ferje og utan takstreduksjonen.

Om kvifor det det på grunn av pålagde nullutsleppskrav har blitt kø og kaos ikring det meste innan samferdsel med dagens regjering

Om kor store marknadsandelar norsk mjølkeproduksjon har tapt til EU dei siste 30 åra gjennom tollfrie kvotar over EØS-avtalen og såkalla RÅK-import, og kva regjeringa gjer for å demme opp mot enda meir import

Om regjeringen har gått bort fra ambisjonen om en fergefri E39, med henvisning til at regjeringen Støre har lagt Hordfast og Møreaksen i en udefinerbar utviklingsportefølje i sin NTP

Om statsråden kan forklare kvifor regjeringa ikkje prioriterer å ta vare på det vi har, og sørger for at vegvedlikehaldet på riks- og fylkesvegar blir redusert

Om kva statsråden vil gjera for å sikre beredskapsmessig kapasitet for viktige vegar, hamner og jernbane i henhold til vedtaket i Nasjonal transportplan

Om at flere folk sliter økonomisk og må prioritere hardt, mens staten ikke prioriterer det viktigste først

Om statsråden kan forklare hva regjeringen har lagt til grunn ved innføringen av gratisferjer og hvilket tallgrunnlag som er benyttet for bortfall av billettinntektene

Norge bruker enormt med penger. Neste år foreslår regjeringen å bruke 460 oljemilliarder. Samtidig har Norge et av de høyeste skattenivåene. Tilbake får innbyggerne våre ofte middelmådige tjenester, det er krise i eldreomsorgen og rekordlange helsekøer, og det er en storstilt mangel på ressurser i politiet. Det er ikke mangel på penger, men det er mangel på evne til å prioritere de grunnleggende velferdstjenestene som gir innbyggerne våre frihet og trygghet. Trygghet for liv og helse er en av statens aller viktigste oppgaver. De eldre som har bygd dette landet, er budsjettapere for tredje år på rad. I fjor avdekket TV 2 at det sto 3 000 eldre i sykehjemskø, med vedtak. Under valgkampen i fjor lovet statsministeren 1 500 nye sykehjemsplasser, men regjeringen har fjernet øremerkingen til nye plasser. Ifølge KS ferdigstiller kommunene kun 235 nye plasser i år som øker kapasiteten. Pårørende, eldre, pleietrengende og syke mennesker ser at pengene finnes, men at viljen til å prioritere de viktigste oppgavene er fraværende. De ser at regjeringen prioriterer eldre ned og klimasubsidier og aktiv næringspolitikk med tvilsom effekt opp. Neste år bevilger regjeringen 2,1 mrd. kr ekstra til karbonfangstprosjektet Langskip, der en vil bidra med totalt 20 mrd. kr. For samme sum kunne vi ha sikret i overkant av 4 500 nye sykehjemsplasser. De neste årene vil regjeringen subsidiere havvind med opp mot 35 mrd. kr. For det samme beløpet kunne vi ha sikret rundt 30 000 nye politistillinger i ett år. Hvorfor mener statsministeren at det er viktigere å subsidiere prestisjeprosjekter som er høyrisikogambling med skattebetalernes penger, enn å sikre vanlige folks trygghet og gi eldre en verdig alderdom?

Om statsråden vil følgje opp Stortinget sitt vedtak om å framskynde rv. 15 Strynefjellet, inkludert arm til Geiranger i Nasjonal transportplan 2025–2036, og sikre oppstart i første seksårsperiode

Då Nasjonal transportplan vart behandla i juni 2024, var Møreaksen teke heilt ut av 12-årsplanen. Gjennom fleire spørsmål til statsråden har eg stilt spørsmål ved korleis Statens vegvesen region midt får høve til å fortsette med planlegging, pengebruk og ressursbruk på eit prosjekt som er heilt ute av NTP. Ein reguleringsplan er gyldig i ti år. No planlegg Statens vegvesen mudring på Vik-sida og massedeponi for tunnelmasse frå Møreaksen i Molde. Kan statsråden forklare dette pengesløseriet?