Dette er mine første spørretimespørsmål til den nye barne- og familieministeren, så jeg vil starte med å gratulere statsråd Lene Vågslid med denne viktige jobben. Stadig flere i Norge mangler et stabilt og godt sted å bo, og bostedsløsheten øker nå raskt. En ny utvikling er at også flere barnefamilier er bostedsløse. KOSTRA-tallene som kom i mars, viser at antallet husstander i midlertidige botilbud, som regnes som bostedsløse, er rekordhøyt, og at også mange flere barnefamilier blir bostedsløse. Antallet barnefamilier i midlertidige botilbud er nesten tredoblet på fire år. Det er også mange flere barnefamilier enn før som bor i slike tilbud i mer enn tre måneder. Husbanken skriver i sin årsrapport for 2023, altså den siste som er offentliggjort, at tilgangen på boliger til barnefamilier har blitt klart dårligere i 2023 sammenlignet med 2022. 55 pst. av kommunene svarer at de har dårlig tilgang på egnede boliger til barnefamilier med lav inntekt. Kun 7 pst. svarer at de har god tilgang på disse boligene. Dette er en samlet vurdering ut fra tilgangen på boliger både i det kommunale og i det private markedet. I 2022 var utfordringen med tilgang på boliger til lavinntektsfamilier i hovedsak en storbyutfordring. I 2023 endret dette seg, og det var da en utfordring for både store og små kommuner i hele landet. Flere kommuner melder at bortfallet av tilskudd til utleieboliger og den høye bosettingen av flyktninger vil gjøre det mer krevende for kommunene å framskaffe egnede boliger til barnefamilier med lav inntekt. Så det er grunn til å tro at den negative utviklingen er forsterket i 2024. Ideelle organisasjoner som Kirkens Bymisjon melder om at de møter flere familier enn før som er eller står i fare for å bli bostedsløse. Jeg lurer på: Hva vil regjeringen gjøre for å forsterke innsatsen mot bostedsløshet og forebygge og bekjempe at familier havner i en så prekær situasjon?

Om statsråden kan forklare hvorfor regjeringen likevel vurderer å skrote kompetansekravet i barnevernet, tross faglige råd som advarer mot at kvaliteten i barnevernet vil bli dårligere

Om hvordan statsråden har samarbeidet med helse- og omsorgsministeren siden stortingsmøtet 28. februar 2024, og hvorfor vi fortsatt ikke ser noen resultater

Om statsråden kan gi Stortinget en orientering om hvor saken om å utvide gjeldsregisteret står nå, og når vi kan forvente at den vil bli lagt frem for Stortinget

Om kampen mot kommersielle i barnevernet forsvant idet statsrådens forgjenger gikk ut døra i departementet

Om statsråden vil lytte til faglige råd og endre egen politikk med å kvitte seg med private kommersielle aktører innen barnevernet

Om hva som er regjeringens plan for å sikre at forbrukerne ikke betaler mer for strøm enn det som er nødvendig, og hvilke ytterligere tiltak statsråden kan komme med

Neste søndag er første søndag i advent, og mange gleder seg til førjulstid med gløgg, småkaker og julemat. Selv om innspurten av året er hektisk, mistenker jeg at statsråden også ser fram til det. Problemet er at det fremdeles er mange familier som ikke har en så hyggelig førjulstid og julefeiring i vente. SIFO har vist at matutgiftene til en familie med to barn har økt med 33 pst. de siste årene – eller 44 000 kr i året. Prisen på mat har ifølge SIFO økt dobbelt så raskt som prisen på andre varer. Over 100 000 barn vokser fremdeles opp i familier med dårlig råd. Dette skjer på denne regjeringen og denne statsrådens vakt. I en pressemelding fra oktober i fjor sa statsråden følgende: Jeg skal ikke stå her og påstå at statsråden og regjeringen ikke har gjort noe, for det har de selvsagt. Problemet er bare at de ikke har gjort nok. Et rikt land som Norge har alle forutsetninger for å sikre at barn ikke vokser opp i fattigdom. Rødt bruker i sitt alternative budsjett flere milliarder kroner mer enn regjeringen på å styrke økonomien til familier med dårlig råd. Det er altså mulig, det handler bare om viljen til å gjøre noe. Kampen for å få ned forskjellene i Norge handler om hva slags samfunn vi ønsker oss. Økte forskjeller er med på å skape samfunnsutfordringer. Det burde derfor ikke være noen tvil om at regjeringen og statsråden skulle prioritere dette. Derfor lurer jeg på: Hva skal statsråden konkret gjøre det neste året for å leve opp til egne lovnader om å prioritere å få ned forskjellene og forebygge fattigdom?

Om hva som er statsrådens konkrete planer for å sikre at fritidsklubbene kan opprettholde sitt viktige arbeid for barn og ungdom i hele landet

Om forbrukerministeren mener at dagens regelverk for når man skal kunne stenge av strømmen er tilstrekkelig, eller om regelverket bør gjennomgås for å sikre at informasjon fra strømselskapene blir mottatt, oppfattet og forstått

Om statsråden kan forklare bakgrunnen for at Støre-regjeringen mener at det er en riktig prioritering i dyrtiden å redusere barnetrygden

Om hvordan statsråden skal hindre at en 15-årsgrense for bruk av sosiale medier ikke bare blir en ny 13-årsgrense, all den tid regjeringen ikke har noen løsning for aldersverifisering

Om barne- og familieministeren har vurdert å spørre Stortingets presidentskap om tid til å redegjøre for den alvorlige situasjonen i barnevernet og hvordan man jobber med å forhindre at barn dør under deres omsorg

Om statsråden at regjeringens mener forslag til statsbudsjett for 2025 vil føre til flere eller færre barn som vokser opp i fattigdom

Støre-regjeringens avkommersialiseringsutvalg leverte i august sin NOU om utfasing av kommersielle aktører. Hensikten var å se på hvordan man kan kvitte seg med private aktører i den offentlige velferden, inkludert i barnevernet, noe som er et kraftig angrep på den norske velferdsmodellen gjennom flere tiår. Det verste er at utredningen har flyttet fokus fra de virkelige problemene i barnevernet. Allerede i juni i år meldte Bufdir om langt flere brudd på bistandsplikten enn i hele 2023, og siden januar i fjor og fram til i dag har det vært totalt syv dødsfall med tilknytning til barnevernsinstitusjoner. I stedet for å diskutere hvordan vi skal gi sårbare barn den hjelpen de trenger, har Støre-regjeringen skapt en debatt om eierform. Nå må det åpenbart ha skjedd noe som har gjort inntrykk på Støre-regjeringen. Jeg er usikker på om det er at man har begynt å lytte til et bredere lag av aktører i sektoren, eller om det skyldes ønske om en reell kursendring. Uansett ser det nå ut til at statsråden kanskje har funnet fram lite grann sunt bondevett. Regjeringen skriver i sitt budsjettforslag at Dette bekrefter også statsråden i et svar på skriftlig spørsmål fra meg. Tross disse nye signalene i budsjettet er avkommersialiseringsutvalgets rapport ute på høring, og denne dobbeltkommunikasjonen skaper selvfølgelig uro ute i sektoren. Hvordan vil statsråden sørge for at de private aktørene får den forutsigbarheten og tryggheten som nå beskrives i budsjettdokumentet for å bygge denne langsiktige kapasiteten, når regjeringen samtidig signaliserer en sterk og reell vilje til å kvitte seg med de samme aktørene?