Spørretimespørsmål m.m.

Liste over muntlige spørsmål og spørretimespørsmål fra representantene til statsrådene, spørsmål til presidentskapet og spørsmål ved møtets slutt.

Avgrens utvalget

Finn spørretimespørsmål etter

Alle (1 - 20 av 20356)

  • Spørretimespørsmål fra Eivind Drivenes (Sp) til klima- og miljøministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 30.04.2025

    Til behandling

    Miljødirektoratet har autorisert fire villakssentere som departementet også har behandlet klage på, og Nasjonalt villakssenter i Kvåsfossen tapte denne runden. Sett utenfra virker det som at kravene direktoratet satte til senterne, fraveket i behandlingen av villakssenteret i Kvåsfossen sin søknad. De hadde lokal og regional forvaltning i ryggen, høye besøkstall, høy grad av formidling og laksetrapp m.m. Staten har snudd ryggen til kanskje det fremste villakssenteret i Norge. Hvorfor fravikes kravene i søknaden, og kan statsråden gjøre noe for Nasjonalt villakssenter i Kvåsfossen?

  • Spørretimespørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 30.04.2025

    Til behandling

    Sivilbeskyttelsesloven ble nylig stoppet ved annengangs behandling i Stortinget 24. april. Dette skjedde etter at flere partier kvelden før behandling hadde snudd. Forslaget til nytt kapittel i sivilbeskyttelsesloven gir regjeringen ekstraordinære fullmakter i en krise, krig eller konflikt, – fullmakter flere har advart om at kan sette Stortinget på sidelinjen og overkjøre lover vedtatt av Stortinget. Hva tenker statsråden om videre saksgang for loven nå, og vil regjeringen innhente en ny faglig vurdering av loven sett opp mot Grunnloven?

  • Spørretimespørsmål fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 30.04.2025

    Til behandling

    Det siste året har ventetidene for pasienter ved UNN økt med nesten tre uker. I snitt må pasientene nå vente 83 dager på å få fysisk helsehjelp ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF, og situasjonen er ikke i bedring. Da Høyre satt i regjering, gikk ventetidene ned, offentlig-privat samarbeid fungerte og sykehusene hadde stabil økonomi. Det er trasig når folk som trenger hjelp, må sette livene sine på vent for å få det. Hva er grunnen til at regjeringen ikke klarer å få ned ventetidene for pasientene ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF?

  • Spørretimespørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 30.04.2025

    Til behandling

    En rekke skoler legges ned rundt om i landet. I Innlandet fylke har det vært store protester mot nedleggelse av videregående skoler på Dokka og Lom. Mange elever får svært lang reisevei til skolen, lange dager og lite tid til fritid, lekser og familieliv. Flere lokalsamfunn frykter fraflytting og sentralisering som et resultat av skolenedleggelser. Deler statsråden bekymringen for elevenes skolehverdag, trolig lavere gjennomføring og ikke minst de samfunnsmessige omkostningene knyttet til skolenedleggelser?

  • Spørretimespørsmål fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 30.04.2025

    Til behandling

    I dag er rundt 80 pst. av alle fastleger næringsdrivende og om lag 20 pst. kommunalt ansatte. En utredning fra Helsedirektoratet fra 2022 viser at fullstendig omlegging fra næringsdrift til kommunalt ansatte fastleger vil koste over 11 milliarder kroner mer årlig og kreve rundt 2 700 flere fastleger. Dette for å kompensere for lavere effektivitet hos kommunalt ansatte leger enn hos næringsdrivende fastleger. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at næringsdrift fortsatt skal være hovedregelen i fastlegeordningen i fremtiden?

  • Spørretimespørsmål fra Svein Harberg (H) til klima- og miljøministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 30.04.2025

    Til behandling

    Nasjonalt villakssenter i Kvåsfossen fikk avslag på søknaden om å være et av fire besøkssenter for villaks. Senteret er etablert, oppfyller kriteriene og driver i dag et godt besøkssenter med kunnskapsformidling, og registrering av fisk i laksetrappen. Det er bygget opp gjennom lokalt og regionalt spleiselag, engasjement og støtte og offentlig støtte til drift gjennom Nasjonalt villakssenter. Det virker uklokt at kompetansemiljøet og investeringen nå ikke skal få fortsette. Vil statsråden åpne for hjelp til videre drift av senteret?

  • Spørretimespørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 30.04.2025

    Til behandling

    Hvordan vil statsråden opprettholde det spesialpedagogiske utrednings- og observasjonstilbudet som nå utføres av lærerne på Solberg skole, i det nye Oslo universitetssykehus, innenfor de planene som ligger til grunn for ny sykehusskole ved nye Oslo universitetssykehus?

  • Spørretimespørsmål fra Mahmoud Farahmand (H) til finansministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 30.04.2025

    Til behandling

    I statsbudsjettet for 2024 varslet regjeringen at den ville vurdere en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2025. Saken ble ikke fulgt opp i 2025-budsjettet. Når vil regjeringen komme tilbake til Stortinget om et arbeidsfradrag for unge?

  • Spørretimespørsmål fra Eivind Drivenes (Sp) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 24.04.2025

    Til behandling

    Samfunnet har gjort seg avhengig av mobildekning og nettilgang. Flere steder i landet er det likevel dårlig mobildekning, blant annet i Agder. I Åmli kommune skjedde det i påska en drukningsulykke i et område uten mobildekning. Den ene forulykkede sprang til han møtte en person med traktor som måtte kjøre langt for å ringe, og da nødetatene kom var det dessverre for sent. Dette er et område med fast bosetning og større hyttefelt. Vil statsråden gjøre noe for å bedre mobildekningen, og herunder legge press på operatørene?

  • Spørretimespørsmål fra Geir Jørgensen (R) til samferdselsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 24.04.2025

    Til behandling

    Regjeringens postutvalg har foreslått et omfattende kutt i posten. Forslaget fra utvalget innebærer at hovedregelen skal være at man ikke får post levert hjem, men aktivt må be om dette. Man skal maks kunne få post levert hjem én dag i uka. Samferdselsministeren har nøyd seg med å kommentere at han synes denne rapporten er grundig og god. Med god grunn er folk i mange lokalsamfunn i Norge bekymret over denne foreslåtte raseringen av posttilbudet. Kan regjeringen slå tydelig fast at den ikke vil innføre disse store kuttene i posttilbudet?

  • Spørretimespørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til næringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 24.04.2025

    Besvart på vegne av: Næringsministeren

    Besvart: 30.04.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    Finland har lagt planar for etablering av 300 sokalla beredskapsbutikkar innan 2028, butikkar som skal kunne fungere sjølv om straumforsyninga er nede, ved at styresmaktene stiller med reservegeneratorar. Slik beredskapstenking der ein i større grad sikrar at ein har fleire mindre beredskapslager kringom i heile landet, bør også vurderast i Noreg, og Senterpartiet meiner det må etablerast beredskapsbutikkar tilsvarande dei ein har i Finland. Korleis stiller statsråden seg til etablering av eit system med beredskapsbutikkar i Noreg?

  • Spørretimespørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 24.04.2025

    Besvart: 30.04.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    Nok ein gong planlegg sjukehusa i Nord-Noreg å stenge fødeavdelingar om sommaren. Gravide kvir seg og er redde for å ikkje nå fram til sjukehuset i tide. Sommaren er den travlaste tida for fødslar. Sommarstengde fødeavdelingar vil ifølgje leiar i Jordmorforbundet, Hanne Charlotte Schjelderup, gi auka risiko for dei gravide kvinnene. Ho viser til at brannstasjonar og akuttmottak ikkje blir sommarstengde, men fødeavdelingar stenger altså dørene. Vil statsråden gripe inn og hindre sommarstengde fødetilbod?

  • Spørretimespørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til landbruks- og matministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 24.04.2025

    Besvart: 30.04.2025 av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen

    Naturskadeordningen dekker eksempelvis skade på jordbruksareal, skogbruksareal, veier som ligger utenfor fem dekar fra bolighus/hytte, broer og betongkaier. Den statlige naturskadeerstatningen dekker reparasjon av det som er skadet, tilbake til samme standard som før skaden. Etter ekstremværet «Hans» har bønder i flere regioner opplevd omfattende og langvarig saksbehandling av sin naturskade. Hva er status på utbetaling av erstatning, og hva vil statsråden gjøre for å forbedre ordningen slik at man raskere kan behandle og gi erstatning for framtidige naturskader?

  • Spørretimespørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 24.04.2025

    Besvart: 30.04.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    Viser til skriftlig spørsmål nr. 909 (2024–2025) om synskrav for førerkort. Statsråden svarte at man trengte mer tid til å vurdere den nye forskningen, og nå har det gått over tre måneder hvor personer kanskje urettmessig står uten førerkort og har en vanskeligere hverdag. Hva har skjedd siden jeg sist stilte spørsmål om dette, og har statsråden noe estimat på når personer som urettmessig har blitt fratatt førerkort av helsemessige årsaker, kan få ta en rettferdig prøve og bevise deres kjøreevne?

  • Spørretimespørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.04.2025

    Besvart: 30.04.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland

    Kort tid etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina frøs regjeringen alt forsknings- og utdanningssamarbeid på statlig nivå med Russland. Statsrådens forgjengere har ikke vært like interessert i å gjøre liknende med Israel som reaksjon på det grusomme folkemordet i Gaza og okkupasjonen av Vestbredden. Statsråden har selv bakgrunn fra studentbevegelsen, som har krevd frys av samarbeid med land som begår brudd på folkeretten. Vil den nye statsråden vurdere sanksjoner mot Israel innenfor forskning og høyere utdanning?

  • Muntlig spørsmål fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 23.04.2025

    Besvart: 23.04.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Det er en real og alvorlig ventetidskrise i norske sykehus. Ventetidene har nesten bare gjort én ting under denne regjeringen, og det er å øke. Ferske tall fra Folkehelseinstituttet viser at ventetiden for påbegynt helsehjelp har økt med 20 dager fra 2021 til samme tid i 2025. Påbegynt helsehjelp er det som ifølge regjeringen selv er en god indikator på sykehusenes evne til å håndtere pasienter som er henvist til sykehus. Altfor mange opplever å ikke få operasjonen eller behandlingen de trenger. Altfor mange går med store smerter eller plager og blir lenge borte fra jobb. Jeg tror at både statsministeren og jeg vet at det å bli syk selvfølgelig er verst for dem som er syk, men det er også vanskelig for alle rundt – barn, foreldre, søsken og venner. Denne regjeringen har gjort ventetidsløftet til sitt viktigste helsepolitiske prosjekt. Det kan jeg forstå all den tid pasienter må vente lenger på hjelp. Etter snart ett år kan ventetidsløftet oppsummeres slik: Da statsministeren ble utfordret på utfordringene de ansatte opplever knyttet til ventetidsløftet i Stortingets spørretime for én måned siden, svarte han ved å peke på at helseministeren har inngått bredt forankrede avtaler med dem som jobber i sykehusene, og at dette er «vår måte å jobbe på». Bare noen dager senere gikk Sykepleierforbundet ut mot ventetidsløftet og sa at de mener overtidsbruken knyttet til ventetidsløftet er ulovlig. Hvem er det som ikke snakker sant – Sykepleierforbundet eller Arbeiderpartiet?

  • Muntlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 23.04.2025

    Besvart: 23.04.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Siden nyttår har regjeringen endret sammensetning, men politikken er den samme. Under denne perioden har resultatene i skolen falt. I dag sliter én av tre gutter og én av fem jenter med å lese en vanlig tekst når de går ut av grunnskolen. Helsekøene er lengre enn for fire år siden, og familiene har mistet muligheten til bl.a. å velge kontantstøtte. Det har blitt over 400 færre politifolk med denne regjeringen. Oppklaringsprosenten har stupt med 40 pst. Bare de siste tre årene har regjeringen økt skattene for næringslivet med 30 mrd. kr. Det er altså nesten 200 mill. kr i uken, hver uke. I flere debatter understreker regjeringen nå at de vil se framover, og det er for så vidt vel og bra, men det er nå engang slik at resultatene fra denne perioden er det regjeringen vil bli vurdert ut fra når de søker om tillit til å fortsette ved valget. For meg er det i hvert fall vanskelig å se at de som har skapt problemene, skal være de beste til å løse dem, for jeg tror at vi trenger mer enn nye folk i regjeringsbygget. Vi trenger faktisk en ny politikk. Mitt spørsmål handler om rusomsorg og den raseringen av tilbudet til Gatehospitalet i Bergen som nå finner sted. Hospitalet gir nødvendig spesialisert helsehjelp til pasienter med alvorlige rusproblemer. Nå må de altså redusere kapasiteten med 1 000 liggedøgn for pasientene. De må si opp ni ansatte – det er nesten 40 pst. av staben – på grunn av manglende støtte. Et kvalitetstilbud som er bygd opp over mange år, kuttes. Gode fagmiljø svekkes. Ting rives altså ned som ikke bare kan bestilles igjen når en innser at en trenger dem. Dette rammer de mest sårbare. Spørsmålet er: Vil regjeringen bevilge de relativt små ressursene som trengs for å opprettholde dette tilbudet, slik at Frelsesarmeen i Bergen kan fortsette tilbudet som redder liv og skaper verdighet, eller er rusomsorg i regi av ideelle noe regjeringen ikke vil prioritere?

  • Muntlig spørsmål fra Guri Melby (V) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 23.04.2025

    Besvart: 23.04.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre

    I mars i år reiste nesten 25 pst. færre fra Norge til USA sammenlignet med i mars i fjor. Vi kan bare spekulere i hva som er årsaken til det, men det er jo ingen hemmelighet at det er mye som har gått i feil retning siden Trump tok over presidentembetet, ikke minst knyttet til demokrati og frihet, noe som påvirker folks reisevalg. Det gjelder turister, men det angår også i høyeste grad norske studenter i USA, som det er ca. 2 000 av i dag. Universitetene har fått krav om å legge ned programmer for mangfold, likestilling og inkludering, samt kartlegge studenters holdninger i samarbeid med immigrasjonsmyndighetene. Presidentadministrasjonen har også truet med å frata universiteter retten til å ta imot utenlandske studenter hvis de ikke deler informasjon om utenlandske studentaktivister med myndighetene. Situasjonen har blitt enda mer alvorlig med rapporter om at utenlandske studenter blir sendt til isolerte interneringssentre, som det nå har kommet veldig mange av i USA, anklaget for menneskerettighetsbrudd. En norsk journaliststudent i USA fortalte nylig til VG at hun har fått advarsel fra universitetet sitt om at hun som utenlandsstudent ikke bør legge ut propalestinsk innhold eller innhold som kritiserer Trump-administrasjonen. Hun opplever at hennes personlige ytringsfrihet har blitt begrenset. Disse tiltakene har åpenbart skapt stor bekymring blant både studenter og universiteter, og flere institusjoner har gått til søksmål mot administrasjonen for å beskytte sine rettigheter og sin autonomi. Mitt spørsmål til statsministeren er: Mener statsministeren at det fortsatt er trygt for nordmenn å studere i USA?

  • Muntlig spørsmål fra Marie Sneve Martinussen (R) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 23.04.2025

    Besvart: 23.04.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre

    President, både du og jeg og statsministeren har noe til felles: Flere ganger om dagen spiser vi mat. Det har vi også til felles med alle i Norge. Med mindre vi dyrker den maten selv, er vi helt avhengig av å gå inn dørene til en av de tre kjedene som kontrollerer hele dagligvarebransjen i Norge. Selv om det er flere butikker med egne logoer, er det tre kjeder som til syvende og sist står bak dem alle sammen. Prisene i butikkhyllene gjør ikke forskjell på folk. Om man har millionlønn eller er minstepensjonist, koster fiskebollene det samme. Matprisene har økt med 8,6 pst. bare det siste året. Da er det en fattig trøst at f.eks. møbelprisene bare har økt med 1,8 pst, for møbler må man ikke ha, men mat må man ha, så matpriser er ikke som priser flest. De siste tre årene har matprisene økt med 33 pst., med dobbelt så mye som den generelle prisveksten. Det rammer helt åpenbart dem som har lavest inntekt, fordi det er et slags minimum for hvor mye penger man nær sagt må bruke på mat for å få det til å gå rundt. Mens folk flest strever med å få råd til handlekurven, har kjedene gått med stadig større overskudd, og eierne har blitt rikere. Mitt spørsmål handler om statsministeren er trygg på at de prisene vi møter i butikken, er de riktige prisene, eller om det de siste årene kan ha foregått noe som jeg kaller for «griskflasjon»? Hvis statsministeren ikke vil bruke akkurat det ordet, kan man kalle det for å øke marginene litt ekstra, som gjør at prisene rett og slett er for høye i sum, og at overskuddet havner hos dem som har mest, de som sitter bak. Så spørsmålet er om statsministeren er trygg på at vi har riktige priser i norske butikker.

  • Muntlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 23.04.2025

    Besvart: 23.04.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Jeg vil starte med å ønske statsministeren lykke til i Washington i morgen i møtet med president Trump. Dette møtet skjer mens det er omfattende protester i USA mot den autoritære retningen Trump tar landet i, og hvordan han lar tek-oligarkene forme samfunnet i sitt bilde. Samtidig er det ikke bare innad i USA vi ser protester. Vi ser det på Grønland, der folk vil ha seg frabedt Trumps usminkede trusler om å ta landet med makt. Nå er det ikke tid for å hilse på den amerikanske presidenten med silkehansker. Norge må stå tydelig opp for folket på Grønland og gi beskjed om å legge vekk de koloniale ideene. Statsministeren skal møte en president som gjennom mange uttalelser har vist total forakt for folkeretten. Da er det nødvendig med tydelig tale og ærlighet, for det handler om mer enn hva president Trump kan finne på de neste årene. Når autoritære ledere slenger rundt seg med trusler mot andre stater, er det tid for å stå opp mot det, og folkeretten er under press. Putin viste en hel verden at han ga blaffen i FN-pakten da han invaderte Ukraina, Netanyahu har brutt hele settet med regler for hva man kan gjøre i krig, og mange av Trumps uttalelser er ikke bare rystende, de bidrar til å undergrave de reglene som vi ble enige om etter andre verdenskrig. Derfor lurer jeg på om statsministeren vil be Trump om å holde fingrene unna Grønland og slutte å true med å ta landet med makt, be Trump om å slutte å presse på Ukraina en mineralavtale som fratar dem råderett over egne ressurser, og ikke minst be den amerikanske presidenten om å slutte å støtte opp under folkemordet i Gaza.