Regjeringen bygger ned døgnplasser innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og flere organisasjoner på rusfeltet advarer om at dette kan føre til at viktige fagmiljø på rusfeltet blir rasert. Er statsråden bekymret over hvilke konsekvenser endring fra døgn- til dagbehandling vil få for mennesker med rusmiddelavhengighet og deres pårørende?

Fra 2001 til 2005 gjennomførte sentrum–høyre-regjeringen en reform på rusfeltet. Kapasiteten ble økt, og rusavhengige fikk pasientrettigheter på lik linje med andre. I dag tror jeg alle vil være enig i at de rettighetene er en selvfølge, men i 2007 oppsummerte Fagrådet innen Rusfeltet de politiske endringene på starten av 2000-tallet på denne måten: Rusfeltet har gjennom de foregående helseministrene – altså Høybråten og Gabrielsen –fått satt seg inntil bordet, riktignok nederst, men Brustad skyver rusfeltet tilbake under bordet. Det var dommen etter at de rød-grønne tok over sist. Nå er Høyre bekymret for at historien skal gjenta seg. To år inn i regjeringsperioden har vi fortsatt ikke sett noe til forebyggings- og behandlingsreformen, som hastet så veldig ved regjeringsskiftet. Det er ikke gjort noe med ettervernet, det er ikke gjort noe med LAR, og det legges ned døgnplasser i rusomsorgen over hele landet. Da fritt behandlingsvalg ble fjernet, ble vi fortalt at de gode behandlingstilbudene fortsatt skulle få drive gjennom anbud og gjennom egne avtaler, men nå kuttes også anbudene. I Helse sør-øst legger man opp til en reduksjon i antall døgnplasser på 20 pst. Samtidig skal oppholdstiden kortes ned, og de sykeste pasientene skal ikke få være på behandlingsstedene mer enn i ni måneder – før var det ett år. Også i det offentlige legges det ned plasser. Senest for to uker siden ble Tronvik i Sogn bestemt lagt ned, etter å ha vært i drift i 70 år. Begrunnelsen var at de måtte spare penger. Mennesker med rusmiddelavhengighet lever i snitt 15–20 år kortere enn oss andre. Det har blitt lovet at denne pasientgruppen skal prioriteres. Hvorfor kuttes det i behandlingstid til disse pasientene, og hvorfor legges det ned døgnplasser over hele landet?

Om statsråden mener at nedbyggingen av behandlingstilbud som skjer nå, er å prioritere pasienter med rusmiddelavhengighet

Ventetidene i helsetjenesten går feil vei. I Helse Sør-Øst er ventetidene i psykisk helsevern for barn og unge på hele 70 dager, og køene øker i alle deler av helsetjenesten. Hva vil statsråden gjøre for å redusere ventetidene?

Om hvorfor regjeringen sier nei til en stortingsmelding om kvinnehelse

Om hvilke straffeprosessuelle tvangsmidler statsråden ser for seg at politiet skal få, som de ikke har i dag

Allerede da statsbudsjettet ble lagt fram, ropte flere frivillige aktører innenfor rus, psykisk helse og pårørendearbeid varsko. Regjeringen har fjernet øremerking til organisasjonene, avklart hvem som får tilskudd for inneværende år svært sent, og endret kriteriene for hvem som skal få midler uten åpenhet, varsel og diskusjon i forkant. Nå har fasiten kommet: 60 av 73 organisasjoner har fått avslag på søknaden om driftsmidler. Sanitetskvinnene, som har hatt veiledningssentre for pårørende i hele landet, har nå, tre måneder inn i 2023, fått beskjed om at de mister rundt halvparten av finansieringen sin. Det gjør at barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblemer, mister sitt pårørendetilbud, og de barna er det nesten en halv million av. ATROP støtte- og ettervernsenter har fått avslag og har ikke penger på konto etter midten av mai. Pårørendesenteret i Stavanger er redd for at de må legge ned, og listen fortsetter. Dette er organisasjoner som fyller en rolle som verken kommunene eller spesialisthelsetjenesten tar. Pårørende og mennesker i livskrise har ikke alltid så mange andre enn de frivillige å vende seg til. Hurdalsplattformen slår fast at frivillige og ideelle tilbydere på helse- og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift. Synes statsråden at regjeringen bidrar til det?

Om statsråden er enig i at politiet bør sikres en mer generell adgang til å rusteste og ransake for å avdekke bruk, besittelse og salg av narkotika uten konkret mistanke, uavhengig av rettssikkerheten til rusavhengige og andre

Om statsråden kan forklare hvorfor det ikke har skjedd endringer i tilbudet til kvinner med endometriose

Ventetidene i helsetjenesten går feil vei. For barn og unge i psykisk helsevern har ventetidene i snitt økt med nesten en uke fra 2020 til 2021, og bare siden januar i år har gjennomsnittlig ventetid økt til 54 dager. Vi ser en særlig rask økning i spiseforstyrrelser hos barn og unge, som gjør at flere trenger behandling for å bli friske. Hva vil statsråden gjøre for å redusere ventetidene, og hva er forventet aktivitetsvekst for psykisk helsevern for barn og unge fremover?

Om hvordan statsråden sikrer at kommunene er forberedt på ikrafttredelsen av den lovfestede retten til barnekoordinator

Om hvordan statsråden har tenkt å skille mellom hvem som er og ikke er rusavhengige nok til å få hjelp i stedet for straff, og om etiske, prinsipielle og juridiske vanskeligheter i den sammenhengen

Om hva statsråden vil gjøre for å snu utviklingen med spiseforstyrrelser etter to år med pandemi, og hvorvidt man vurderte ekstramidler til hjelp med spiseforstyrrelser i regjeringens krisepakke

Om at regjeringen og SV vil nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og om hvilke velferdstjenester dette vil gjelde innenfor helsesektoren

Om statsråden fra Arbeiderpartiet kan forklare hvordan kuttet deres på 15 mill. kroner til fontenehus passer inn i satsingen på psykisk helse og å få flere i jobb

Om hvordan statsråden vil ivareta rusavhengige og forhindre at nasjonale og kommunale koronatiltak fører til overdosedødsfall, med henvisning til at helseforetak i 2020 skrev ut pasienter til stengte tilbud i kommunene