-
Spørretimespørsmål
Datert: 04.05.2023
Besvart: 10.05.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om hva som er grunnen til at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om et voksenvaksinasjonsprogram
-
Spørretimespørsmål
Datert: 04.05.2023
Besvart: 10.05.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om hvordan statsråden vil sikre at vi har private helseaktører som har kapasitet til å bistå det offentlige under neste helsekrise
-
Spørretimespørsmål
Datert: 27.04.2023
Fremsatt av: Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)
Besvart: 03.05.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Tår statsråden står fast på at de aller fleste må avgrense inntaket av rødt kjøtt, og om statsråden legger dette til grunn for regjeringens folkehelsepolitikk, uansett hva landbruks- og matministeren måtte mene om saken i media
-
Spørretimespørsmål
Datert: 27.04.2023
Besvart: 03.05.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om hvordan statsråden kan la Helseplattformen leve sitt eget liv og innføres i nye kommuner samtidig som pengene renner ut og problemene tårner seg opp
-
Spørretimespørsmål
Datert: 20.04.2023
Besvart: 26.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om statsråden mener at beskjeden om kutt i de statlige tilskuddene er en verdig måte å behandle Sanitetskvinnene på i "Frivillighetens år" 2022
-
Spørretimespørsmål
Datert: 20.04.2023
Fremsatt av: Emma Georgina Lind (V)
Besvart: 26.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om statsråden mener at vi bare må leve med en nedbygging av ATROP Støtte & Ettervernsenter i Kristiansand og andre hjelpetilbud til de som sliter mest i samfunnet
-
Muntlig spørsmål
Datert: 19.04.2023
Besvart: 19.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Allerede da statsbudsjettet ble lagt fram, ropte flere frivillige aktører innenfor rus, psykisk helse og pårørendearbeid varsko. Regjeringen har fjernet øremerking til organisasjonene, avklart hvem som får tilskudd for inneværende år svært sent, og endret kriteriene for hvem som skal få midler uten åpenhet, varsel og diskusjon i forkant. Nå har fasiten kommet: 60 av 73 organisasjoner har fått avslag på søknaden om driftsmidler.
Sanitetskvinnene, som har hatt veiledningssentre for pårørende i hele landet, har nå, tre måneder inn i 2023, fått beskjed om at de mister rundt halvparten av finansieringen sin. Det gjør at barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblemer, mister sitt pårørendetilbud, og de barna er det nesten en halv million av. ATROP støtte- og ettervernsenter har fått avslag og har ikke penger på konto etter midten av mai. Pårørendesenteret i Stavanger er redd for at de må legge ned, og listen fortsetter.
Dette er organisasjoner som fyller en rolle som verken kommunene eller spesialisthelsetjenesten tar. Pårørende og mennesker i livskrise har ikke alltid så mange andre enn de frivillige å vende seg til.
Hurdalsplattformen slår fast at frivillige og ideelle tilbydere på helse- og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift. Synes statsråden at regjeringen bidrar til det?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 19.04.2023
Besvart: 19.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Det er ingen tvil om at Arbeiderpartiet er veldig kritisk til private aktører. Senest kunne vi se statsrådens partikollega, Cecilie Myrseth, ytre ønske om å innføre lover som begrenser opprettelse av private helsetilbud. Forslaget fra Myrseth er kanskje bare ett eksempel, men det viser likevel største det regjeringspartiets holdning til private aktører. Mange opplever at regjeringen maler et bilde av de private tilbyderne som den store, stygge ulven som tapper oss for midler og personell, mens folk flest sitter med et bilde av at de private tilbyderne er et viktig bidrag i helsesektoren. Vi har mer enn nok helseutfordringer hos både offentlige og private aktører, og det offentlige klarer ikke å løse utfordringene alene.
Mens regjeringen behandler private tilbydere som fiender, er pasientenes egne historier noen helt andre: Hildegunn mener behandlingen hun fikk på Modum Bad var livsviktig. Per-Kristian fra Tønsberg ble reddet fra alkoholisme gjennom tilbudet på Vitalis Helse. Krister fra Trøndelag var tungt rusavhengig og mener han ville vært død om det ikke var for hjelpen han fikk ved Allosstiftelsen.
Det er greit nok å være uenig ideologisk og ønske at man skal styrke det offentlige tilbudet, men når regjeringen legger ned tilbud uten å styrke det offentlige – snarere tvert imot – viser det at regjeringen er mer opptatt av å gå til kamp mot private enn å styrke det offentlige. Så kan statsråden forklare hvorfor hun fører en politikk som fratar pasienter livsviktige tilbud, uten å gi dem gode alternativer?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 19.04.2023
Besvart: 19.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Høyreregjeringen etterlot seg et todelt helsevesen. Dagens regjering har overtatt helseforetak som allerede var svært presset, som resultat av en regjering som både la aktivt til rette for økt privatisering og som kuttet i det offentlige. Det var et system som la til rette for lite tillit til de faglig ansatte og høy grad av innleie, og en pandemi som tydeliggjorde manglende beredskap.
Helsepersonell forteller om styringssystemer i helseforetakene som legger lite til rette for faglighet og er svært preget av kontroll, der poengskjemaer og detaljstyring stadig trumfer faglig skjønn i mange saker. Det er også en bred enighet i denne salen om at vi ønsker et sterkt offentlig helsevesen, men akkurat nå forvitrer det i en tid der det offentlige taper terreng.
Vi ser stadig nye varsler fra helsepersonell, og stadig flere varsler at de vil gå over til nyetablerte og konkurrerende private tilbud. Dette er da tilbud som tar disse ansatte, og det offentlige betaler en høy pris for de behandlingene. Etablering av kommersielle sykehus pågår nå, og det går på bekostning av de offentlige sykehusene.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke tiltak ønsker statsråden å instruere om for at helseforetakene skal gjøre mer for å sikre at ansatte ønsker å fortsette å jobbe i det offentlige helsevesenet?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 19.04.2023
Besvart: 19.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Mitt spørsmål går til helse- og omsorgsministeren:
Ifølge Helsedirektoratets egne tall er det 5 397 barn og unge som står i kø for å få hjelp i psykiatrien. Det er en økning på hele 44 pst. siden Ingvild Kjerkol ble helseminister. Til tross for lovnader om at psykiatrien skal skjermes mot kutt, er realiteten en helt annen. Psykisk uhelse blant barn og unge har blitt et stadig økende problem. Med vekst i de psykiske helseutfordringene er det viktig å ha et lavterskeltilbud for å fange opp barn og unge som sliter med psykisk uhelse, og som trenger hjelp.
Mental Helse har tidligere fortalt at mer enn 100 barn under ni år tok kontakt med dem i løpet av ett år. Det er også tilfeller der barn under ni år forteller at de ikke vil leve lenger. Det er hjerteskjærende, og det er helt avgjørende at vi sikrer et godt tilbud for barn og unge, både i psykiatrien og gjennom lavterskeltilbud. Derimot har regjeringen gjennomført kutt, både i bevilgningene til lavterskeltilbud – som Mental Helse, Kirkens SOS, pårørendetilbudet til Norske Kvinners Sanitetsforening – og flere andre. Det er også gjennomført kutt i psykiatrien gjennom en stram sykehusøkonomi. I april 2021 kunne Arbeiderpartiet komme med et helseløfte om at ingen barn og unge skal avvises i psykiatrien. Hvordan kan statsråden forsvare at køen barn møter i psykiatrien, er økt med 44 pst. på hennes vakt?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 13.04.2023
Besvart: 19.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Stortinget vedtok i fjor vår flere forslag for å forebygge og redusere ensomheten i samfunnet, blant annet å utarbeide en nasjonal handlingsplan med konkrete og forpliktende tiltak. Vi vet at ensomhet kan føre til psykisk uhelse og redusert livskvalitet. Regjeringen la før påske frem Folkehelsemeldingen. Her er ikke vedtaket fulgt opp, og regjeringen skriver i meldingen at en slik handlingsplan vurderes i 2025.
Hva er grunnen til at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak og tar økende ensomhet i samfunnet på større alvor?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 13.04.2023
Besvart: 19.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Gang på gang har politiske vedtak ikke blitt fulgt av helseforetakene, og advarslene fra fagfolk og pasienter ikke blitt hørt. Statsrådens gjentatte svar er at det er helseforetakene som har ansvaret for sykehusene. Sykehusutvalget konkluderte med at det finnes rom for politisk styring, men at dette er opp til statsråden. Utvalgslederen sa: "Vi påpeker at en reell politisk innflytelse krever en politisk vilje".
Hvorfor velger statsråden å ikke bruke sine muligheter til å sikre at helseforetakene følger politiske vedtak og føringer?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 13.04.2023
Besvart: 19.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
En av de store utfordringene fremover er mangelen på arbeidskraft. Mangelen på fastleger har ført til at rundt 250 000 innbyggere står uten fastlege. Fremover må vi rekruttere nye fastleger, men vi må også gjøre mer for å beholde fastleger som er i jobb. Frem til nå har hovedregelen i fastlegeordningen vært at legene er selvstendig næringsdrivende. Flere kommuner velger nå å ansette flere av fastlegene sine i kommunale stillinger.
Mener statsråden løsningen for å avhjelpe fastlegemangelen er flere kommunalt ansatte fastleger?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 23.03.2023
Besvart: 19.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Ordførerne i Hamar, Elverum, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åsnes, Våler og Åmot og flere fagmiljøer i Sykehuset Innlandet HF er samstemte idet de ber om at statsråden sørger for at nullpluss-alternativet utredes fullt ut, og på en sammenlignende måte, før en endelig beslutning om framtidig sykehusstruktur i Innlandet fattes.
Vil statsråden imøtekomme deres ønsker?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 16.03.2023
Besvart: 29.03.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om hvordan statsråden kan forsvare at ELTE-psykologene ikke har fått oppfylt sin rett til individuell vurdering, men bare mottatt avslag på generelt grunnlag etter at praksisendringen for psykologutdannelse kom
-
Spørretimespørsmål
Datert: 16.03.2023
Besvart: 29.03.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om når regjeringa ser for seg at tannhelsereformen som skal likestille tannhelse med resten av helsetjenesten, kan bli en realitet
-
Spørretimespørsmål
Datert: 16.03.2023
Besvart: 29.03.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om hva regjeringa vil gjøre for å sikre at også folk med dårlig råd kan gå til tannlegen
-
Spørretimespørsmål
Datert: 16.03.2023
Besvart: 29.03.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om når skal folk få merke regjeringas løfte i Hurdalsplattformen om at de som har krav på gratis tannhelsebehandling får et godt tilbud, og at støtteordningene blir styrket
-
Spørretimespørsmål
Datert: 09.03.2023
Besvart: 15.03.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om statsråden synes det er godt nok å flytte viktige krisetjenester som Kirkens SOS og Mental Helse over på en søknadsordning, når det ennå ikke er kommet noen avklaring
-
Spørretimespørsmål
Datert: 02.03.2023
Besvart: 08.03.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om hva årsaken er til at regjeringen har valgt å kutte i fødsel- og barseltilbudet, gjennom blant annet nedleggelse av ABC-klinikken og fødeavdelingen i Kristiansund