Jeg er helt sikker på at også olje- og energiministeren har lyst til å informere Stortinget i dag, så den muligheten har jeg lyst til å gi ham. I dag er kraftforbruket i Norge på i underkant av 140 TWh, og vi har en kraftproduksjon som ligger rundt 155 TWh. Det gir oss et overskudd på omtrent 15 TWh. Nå er det svært mange aktører som kommer på banen og stadig vekk advarer om at vi nærmer oss et kraftunderskudd i løpet av få år. Årsaken er bl.a. at det en betydelig økning i kraftforbruk, bl.a. som følge av omstilling til nye næringer og elektrifisering, og selvfølgelig et fravær av ny kraftproduksjon. Miljødirektoratet mener at vi vil trenge 34 TWh innen 2030 for å nå klimamålene vi har satt oss. NVE mener at vi kommer til å få et overforbruk på 21 TWh innen 2030, mens DNV GL anslår at forbruket vil øke med hele 44 TWh. Disse framskrivingene innebærer at vi må bygge ut betydelige mengder kraft hvis vi skal unngå kraftunderskudd i 2030. Energikommisjonen anbefalte i sin rapport at målet for økt kraftproduksjon bør være omtrent 40 TWh innen 2030, og 2030 er, som vi vet, kun seks år til. Kan statsråden gi en oversikt over hvordan regjeringen ligger an med den økte kraftproduksjonen innen 2030, og gjerne si litt om hvor mange ekstra terawattimer statsråden ser for seg at Norge vil produsere før 2030?

Mitt spørsmål går til justisministeren. Så langt i år har vi opplevd 16 grusomme drapssaker i Norge, og mange steder, særlig i de store byene, har voldskriminaliteten økt dramatisk, spesielt blant de aller yngste. Nylig kunne vi lese at voldslovbrudd begått av jenter under 18 år hadde doblet seg i Trøndelag det siste året. Dette skjer samtidig som det har vært en nedbygging av politiet i Norge med ca. 500 politiårsverk siden dagens regjering overtok. Nå legger politiet ned forebyggende enheter, og de må opprette nye tjenestesteder de ikke ville ha. Spørsmålet er: Hvordan vil statsråden få ned kriminaliteten generelt, og spesielt blant ungdom, når forebyggingsenhetene legges ned.

Mitt spørsmål går også til næringsministeren, som ved flere anledninger har uttrykt store ambisjoner for Norge som gründer-nasjon. Han har bl.a. sagt: Dette er ord som vi i Venstre kan applaudere. Samtidig mener vi det er viktig at de som ønsker å drive i det små, også skal få lov til det. Friheten til å drive sin egen arbeidsplass er for mange en viktig verdi i seg selv. Jeg ser jo at det er en stor kontrast mellom de ambisjonene som næringsministeren uttaler, og det som folk opplever: en regjering som er i ferd med å ta fra dem levebrødet. Da tenker jeg spesifikt på det nye regelverket som strammer inn på innleie, og som i praksis gir de som er selvstendige konsulenter og eneste ansatte i eget AS, næringsforbud. Flere tusen selvstendige IT-konsulenter står nå i fare for å måtte legge ned den arbeidsplassen de selv har bygd opp, som f.eks. programvareutvikleren Lars André Møen, en av de som næringsministeren skryter av at han vil heie fram som en idrettsstjerne. Han skriver på LinkedIn: Siden det er jeg som står her, og ikke Møen, løfter jeg spørsmålet videre: Er dette virkelig visjonen for AS Norge – at Møen og tusenvis av andre skal oppleve å få næringsforbud fordi de er små og ikke store? Er denne typen regler med på å gjøre Norge til verdens beste land å starte bedrift i, slik statsråden har ambisjoner om?

Mitt spørsmål går til næringsministeren. I dag ser vi at LO er ute og raser mot lederlønnsveksten på toppen av samfunnet. Etter år med galopperende lederlønninger der veksten for folk på toppen har vært langt høyere enn for ansatte, varslet næringsministeren med eierskapsmeldingen høsten 2022 et oppgjør med ekstreme topplønninger i statlig eide selskap – da skulle det strammes inn. Med de nye reglene som trådte i kraft fra nyttår, skal ikke bonusene for sjefene i selskaper som f.eks. Equinor kunne overstige 25 pst. av fastlønnen og bare unntaksvis skal de på toppen kunne ha større inntektsvekst enn de ansatte. Vi må si at det har åpenbart ikke imponert i absolutt alle styrerom, for denne våren har det kommet melding på melding om ekstreme topplønninger i norske selskaper, også statlig eide selskaper. I Equinors årsrapport går det fram at konsernsjefen, Anders Opedal, tjente svimlende 20,7 mill. kr. Nå får vi gjennom Dagens Næringsliv høre at styrelederen i Equinor, Jon Erik Reinhardsen, har sagt at styret har besluttet en ekstraordinær justering av grunnlønnen for konsernledelsens medlemmer fra 1. januar i år med mål om – og nå siterer jeg styrelederen – «å sørge for at den totale godtgjørelsen ikke påvirkes av de nye reglene». Vi har også sett lignende grep bli tatt i Telenor. Da er mitt spørsmål om næringsministeren anser at denne typen grep er i tråd med intensjonen bak innstrammingene i eierskapsmeldingen.

Mitt spørsmål går til justisministeren. Eg vil starta med å ønskja vel overstått påske. Det er ei påske som eg veit har gjeve mange av våre politifolk nye krevjande arbeidsoppgåver. Lokalsamfunn står med kriser etter alvorlege drapssaker, både i Hallingdal og i Oslo nyleg. Dette er berre to av eksempla som har prega nyheitsbildet denne påska, og det er dessverre eit bilde vi ser meir og meir av, der kriminaliteten stig, og ressursane politiet har for å motverka og førebyggja, blir mindre og mindre. Det blir færre politifolk kvar einaste månad med Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering, men meir kriminalitet gjer at dei som er igjen i politiet, får ein tøffare kvardag. Utsiktene til dei som utdannar seg til dette yrket, er heller ikkje gode til å få fast jobb når dei er ferdig utdanna. Me lever i ei veldig utrygg tid. Då har me i denne salen eit stort ansvar for å gjera det me kan for å tryggja innbyggjarane våre. Mitt spørsmål til statsråden er: Kva er planen hennar for å satsa meir på politiet for å tryggja innbyggjarane i Noreg?

Norge går gjennom en stor omstilling, og bedrifters investering i ny, grønn og digital teknologi vil være avgjørende for at vi skal lykkes med det. Det krever politikere som sikrer forutsigbarhet for langsiktige investeringer, som legger til rette for sunne bedrifter som går med overskudd og kan være en vekstmotor i samfunnet, og et solid norsk privat eierskap som våger å gjøre store investeringer. Investeringsbeslutninger under forrige regjering som til nå har gitt et høyt investeringsnivå og et generelt oppsving etter pandemien, med mange nye bedriftsetableringer, sier ingenting om fremtiden til Norge som investeringsland. Når jeg og sikkert næringsministeren også er ute og snakker med gründere, eiere og ansatte i norske bedrifter, er det usikkerheten om hvilken skatteregning de skal betale, som er avgjørende for hvor mye de kan satse, og om det er i Norge de kan gjøre det. Det er litt uvant, for i Norge har vi lang tradisjon for forutsigbarhet i skattepolitikken. Under dagens regjering har skattepolitikken blitt mer som et samlebånd som ruller ut den ene skatteøkningen etter den andre, stykkevis og delt: eierbeskatningen, som er doblet på to år, kompetanseskatten som plutselig kom, skatter med tilbakevirkende kraft, og nylig kom det også en utflytterskatt, som vil ramme mange techgründere. Bildet av Norge som et trygt og forutsigbart land å investere i, er svekket, og nå ber mange om tydelige svar på hva man kan vente seg, for om mulig er det blitt mer uklart den siste tiden. Der finansministeren omtaler fjerning av formuesskatten som gift for den norske modellen, har næringsministeren åpnet for å se på formuesskattens innretning. Det er i det hele tatt vanskelig å forstå hva regjeringen vil med eierbeskatningen. Kan statsråden bidra til å gjøre det enklere å planlegge langsiktig rundt investeringer og mer attraktivt å investere, ved å gi tydelige signaler om hvilke lettelser i eierbeskatningen regjeringen nå ser for seg?

Til Utdanningsnytt har statsråden uttalt at hun forventer at skolene forbyr russegensere hvis det går ut over skolemiljøet. På hvilken måte mener statsråden at en russegenser påvirker skolemiljøet?

Statsråden har ved flere anledninger fått spørsmål fra Høyre i Stortinget om opplæringskontorenes adgang til å drive opplæring, uten å komme med en avklaring. I stedet velger statsråden å avklare dette i en rekke leserbrev, hvor hun i tillegg snakker usant om Høyres politikk. Kan statsråden nå også bekrefte i Stortinget at Stortingets intensjon skal følges, og at en ikke skal frata opplæringskontorene muligheten til å drive opplæring?

I Stortingets muntlige spørretime onsdag 6. desember 2023 fredet statsråden eksamen på ungdomsskolen etter at et offentlig utvalg hadde skapt usikkerhet om hvorvidt ordningen skulle videreføres. Vil statsråden også sikre at man fortsatt skal ha en form for nasjonale prøver på ungdomsskolen?

På Helleland sør i Rogaland planlegger Norge Mining, som ikke har noe med staten Norge å gjøre, å anlegge en enorm gruve. Gruveprosjektet vil medføre nedbygging av 6 kvadratkilometer jordbruksjord og 2 kvadratkilometer matjord. Det utgjør hele den årlige kvoten som Stortinget har vedtatt i sitt jordvernmål. Likevel vil ikke statsråd Pollestad, som altså er landbruks- og matminister og ikke steinminister, avvise gruveplanene. I dagens situasjon, med krig i Europas kornkammer i Ukraina, hvor fornuftig er det å bygge ned mer norsk matjord?

I juni 2023 ble Skien fengsel omgjort til et rent kvinnefengsel. Ansatte forteller nå om et svært krevende arbeidsmiljø med høy grad av psykisk og fysisk vold. I en kommentar til NRK vedgår statsråden at kvinnelige innsatte grunnet rus og psykiatri er en mer krevende gruppe. Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å gjøre hverdagen bedre ved Skien fengsel, både for innsatte og ansatte?

Vi ser no eit gryande folkeopprør mot bompengenivået i fleire prosjekt rundt omkring i landet, slik som til dømes Ryfast. I Møre og Romsdal fablar nokon om såkalla «bu- og arbeidsmarknad» som argument for opprettinga av prosjektet Møreaksen til fleire titals milliardar kroner som folket ikkje vil ha, og som kostar 490 kroner tur-retur i bompengar. Kan statsråden forklare korleis det er mogleg å skape ein såkalla «bu- og arbeidsmarknadsregion» med bompengenivå på ca. 2 500 kroner i veka, 10 000 kroner i månaden i prosjektet Møreaksen, og korleis Statens vegvesen har tenkt kring dette?

I perioden etter at regjeringa tiltrådte i oktober 2021, har det skjedd store endringer i bistandsforvaltningen, i innretningen av bistanden og i de humanitære behovene, og ikke minst har geopolitiske forhold nokså fundamentalt endret rammebetingelsene for utviklingspolitikken – for å nevne noe. Bistandsbudsjettet er nå på 51,7 mrd. kr, sammenlignet med 41,9 mrd. kr som lå i Solberg-regjeringas siste budsjettforslag for 2022. Til tross for det har ikke utviklingsministeren levert en eneste sak om bistandspolitikk til Stortinget, bortsett fra budsjettene, som alle statsråder leverer. I Solberg-regjeringas tid holdt daværende utviklingsminister Nikolai Astrup sin utviklingspolitiske redegjørelse våren 2018, og daværende utviklingsminister Dag-Inge Ulstein holdt sin våren 2019. Det la grunnlaget for brede og gode debatter i Stortinget om innretningen av bistanden og om resultater og utviklingstrekk. Likevel har utviklingsminister Tvinnereim heller ikke holdt noen utviklingspolitisk redegjørelse for Stortinget i sine to år og fem måneder i stolen. Både Høyre, Kristelig Folkeparti og nå sist hennes eget parti Senterpartiet har etterlyst denne redegjørelsen og flere ganger bedt om at hun skal holde den. Hva er grunnen til at utviklingsministeren ikke har bedt Stortinget om å få holde en utviklingspolitisk redegjørelse?

Da EUs energikommisær, Kadri Simson, besøkte Norge nylig, tok hun en helikoptertur sammen med statsråden for å se på norske vannkraftressurser. Der uttalte hun bl.a. at det hastet med at Norge koblet seg på EUs fjerde energimarkedspakke, for norske vannkraftreserver er det største batteriet i Europa. Hun sa i et intervju på Dagsrevyen 7. mars at for å være en del av EUs indre marked og sikre at dette privilegerte samarbeidet vil vare er det noen steg Norge må ta – det har vært store forsinkelser, og det kan få noen konsekvenser. Dette kan lett tolkes som en oppfordring, eller en trussel om man vil. Simson gjorde en tydelig kobling mellom EØS-avtalen og EUs fjerde energimarkedspakke. Hvis vi ikke innfører EUs regelverk som kobler norske vannkraftressurser til EU, kan det få konsekvenser for EØS-avtalen og Norges tilgang til det indre marked. EU er vår viktigste handelspartner. Import fra og eksport til EU-land utgjør omtrent 75 pst. av all norsk handel. Det kan få store konsekvenser for norsk økonomi og næringsliv om vår tilgang til det indre marked, som garanteres gjennom EØS-avtalen, endres eller blir mindre. Nå har statsråden fått klar beskjed fra EU-hold om hva som forventes av Norge – en rask innføring av fjerde energimarkedspakke. Samtidig åpnes det for at Norges valg av framgangsmåte vil kunne påvirke vår privilegerte posisjon i EUs indre marked. Hva er statsrådens vurdering av konsekvensene for EØS-avtalen og Norges deltakelse i EUs indre marked om vi ikke oppfyller EUs forventninger om deltakelse i fjerde energimarkedspakke?

I dag har vi lært at landbruksministeren har eggløsning. Jeg håper likevel at det er klima- og miljøministeren som går svanger med et svar på mitt spørsmål. Det handler om CBAM, EUs karbongrensejusteringsmekanisme. Konstitusjonelt ligger det under finansministeren, men hensikten og resultatene av CBAM, altså reduksjon i klimagassutslippene, er statsråd Bjelland Eriksens bord. Hensikten med CBAM er å hindre at EUs klimapolitikk bidrar til karbonlekkasje. CBAM skal hindre at europeisk industri legger ned eller flytter ut av Europa i stedet for å legge om til lavere utslipp. Det vil også gi landene vi importerer fra, et insentiv til å kutte egne utslipp og kan derfor få en positiv global effekt. Fra Norges side er det foreløpig helt uklart om regjeringen mener CBAM bør innføres eller ikke. På et møte i Europautvalget for snart et år siden uttalte finansministeren at regjeringen ville ta stilling til deltakelse i CBAM så snart det var vedtatt i EU. Siden har ingenting skjedd. Norsk industri er nå bekymret for innretningen på CBAM. Et eksempel er innen aluminiumsproduksjon, der industrien frykter at industrielt skrapmetall med høyt karbonavtrykk fra land utenfor Europa vil utkonkurrere lavkarbonproduksjon i Europa. Så lenge Norge ikke har tatt stilling til om vi ønsker å være en del av CBAM, er det lite vi kan gjøre for å påvirke regelverket politisk, men vi blir påvirket av det, enten vi er med eller ikke. Er statsråden enig i at det såkalte skraphullet for aluminium i CBAM må tettes for å hindre karbonlekkasje og høyere globale utslipp, og hva gjør han helt konkret for å påvirke EU i denne saken?

For en drøy uke siden fikk vi endelig meldingen som heter «Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket». Dette kommer langt på overtid, men når vi ser resultatet, er det fristende å sitere en statsmann litt på skeive her: Aldri har så mange ventet så lenge på så lite. Vi registrerer at regjeringen vil legge opp til en normering av inntektene på 20 pst., altså et effektiviseringskrav eller, riktigere sagt, et nedtrekk av inntekt. Det betyr at så lenge dette står, og så lenge dette ikke er tidfestet, vil den norske bonden aldri oppnå en inntekt på linje med andre. Bonden skal altså arbeide hver femte dag gratis, og inntekten etter dette nedtrekket i et evighetsperspektiv kaller regjeringen en tetting av inntektsgapet. Det har fra alle politiske partier, uansett hva slags landbrukspolitikk man måtte ha, vært etterlyst et omforent tallgrunnlag og en riktig forståelse av hva som er den faktiske situasjonen for bonden og inntektene i landbruket. Mener statsråden virkelig at man tetter inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper i samfunnet så lenge man har et nedtrekk på 20 pst.?

Jeg vil gjerne utfordre klima- og miljøministeren. 11. februar sa landbruks- og matministeren til VG: Han ble ikke akkurat skremt av tallene som viser at det er over 44 000 naturinngrep fra 2017 til 2022, ifølge NRK. Han sa også videre: I etterkant av intervjuet med VG måtte både statsministeren og klima- og miljøministeren gå ut og ta avstand fra landbruks- og matministerens uttalelser. Kan statsråden bekrefte at det er et mål for denne regjeringen å ta vare på mer natur, og ikke et mål å bygge ned mer?

Mitt tilleggsspørsmål går til utviklingsministeren. For kort tid siden, nærmere bestemt 6. februar, markerte vi den internasjonale dagen for nulltoleranse mot kjønnslemlestelse. For kort tid siden kunne vi også lese i en rekke aviser her hjemme at hver måned må seks–sju kvinner skjedeåpnes eller bli gjenåpnet – jeg vet ikke hvordan jeg skal si det på en finere måte – på Ullevål sykehus hver eneste måned, ofte i forbindelse med at de skal føde. Dette viser jo hva som er problemet her hjemmet, men det viser også at dette er en svært barbarisk skikk som fremdeles er ganske utbredt ute. Det er et grovt overgrep mot kvinner, ikke minst mot små jenter. Kjønnslemlestelse har rammet rundt 200 millioner nålevende kvinner. Det spås at bare i år står 4,4 millioner i fare for å bli utsatt for dette, det vil si 12 000 jenter hvert døgn. Det er veldig alvorlig. Det overgrepet som disse kvinnene utsettes for, ødelegger dem kanskje for livet, og mye er ikke reversibelt. Likevel gir Norge bistand til land som gjennomfører kjønnslemlestelse av kvinner. Derfor er mitt spørsmål til statsråden om hun kan garantere at Norge ikke gir bistandsmidler til regimer som støtter kjønnslemlestelse av kvinner.

Du må knuse noen egg for å lage omelett, men det er jo veldig vanskelig uten egg. Hver mann sin høne, var Sponheims svar på akkurat samme situasjon for nøyaktig 20 år siden. Lite har endret seg siden den gang, og ifølge enkelte ungdomspolitikere er det fortsatt ikke høner nok, for markedsregulatoren ser ikke ut til å fungere optimalt. Så kanskje det er på tide å klekke ut en ny løsning. Årets påskemysterium ser i hvert fall ut til å være hvem det er som har ansvar dersom det blir mangel på nettopp egg i butikkhyllene. Er det landbruksministeren? Er det Nortura, eller er det Omsetningsrådet? Jeg er litt fristet til å minne om at da finansministeren var landbruksminister, advarte han mot at med Høyre i regjering kommer vi til å mangle både norsk biff og får til fårikålen. Resultatet ble for øvrig at vi ble selvforsynt med lammekjøtt. Med den nye landbruksministeren fra Senterpartiet derimot har vi fått melkemangel, potetmangel og nå eggmangel. Nå ligger det an til at i denne påsken blir det faktisk enklere å få seg pappegg med godteri enn å få tak i ekte egg. Nettopp denne eggmangelen gjorde at Landbruksdirektoratet anbefalte at Nortura som markedsregulator skulle bruke alle tilgjengelige virkemidler spesielt for å sikre konsumet nå i påsken 2024. Da saken kom opp til behandling i det såkalte Omsetningsrådet, organet hvor markedsregulatoren sitter for å passe på seg selv og passe på at markedsregulatoren selv markedsregulerer sitt eget marked riktig, vedtok de i stedet at de tar markedsregulators arbeid til etterretning. Mitt spørsmål er derfor: Vil landbruksministeren garantere at alle tilgjengelige virkemidler tas i bruk fra hans side for at kundene får egg i butikken denne påsken?

Mange kvinner med brystkreft stilles overfor vanskelige valg, nemlig om de skal velge cellegift eller ikke. Nå finnes det tilgjengelig en godt dokumentert gentest (Oncotype DX) som med stor sikkerhet kan forutsi hvem som har nytte av cellegift og dermed bidra til å styre riktig (persontilpasset) behandling. Igjen er behandlingen av denne saken blitt utsatt. Hvorfor prioriteres ikke slike viktige nyvinninger, slik at norske kvinner med brystkreft kan få tilgang til denne testen uten forsinkelser?