-
Muntlig spørsmål
Datert: 17.04.2024
Besvart: 17.04.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
En av de store styrkene vi har i vårt demokrati, er at partiene på Stortinget klarer å gå sammen og danne forlik i saker der det er spesielt viktig at de politiske rammevilkårene står seg over tid. Det gir også grunnlag for forutsigbarhet og for trygg styring.
Trygg styring betyr at man står ved forlikene, og at partene ikke sår tvil om hvilken politikk som gjelder. Det betyr at vi legger til grunn at de partene man inngår forlik med, har en intensjon om å opprettholde den avtalen. Hvis man mistror avtalepartnerne sine, bør man også stille seg spørsmål om hvorfor man i det hele tatt vil bli enig med dem.
Derfor ble jeg ganske bekymret da statsministeren talte til landsstyret i Arbeiderpartiet i forrige uke. Han brukte talen sin til å male et skremmebilde av hva som ville skje hvis Høyre vant valget, og det er i og for seg vanlig arbeiderpartitaktikk når det butter på meningsmålingene. Det som imidlertid var nytt, var hvilket tema statsministeren brukte som ammunisjon til angrepet. Han stilte nemlig spørsmål ved pensjonsforliket:
Det stilte han spørsmål om. Det andre var:
Det er verdt å minne om at det var Solberg-regjeringen som la frem forslaget om pensjon fra første krone, og reguleringen av pensjon er omtalt og signert i den pensjonsavtalen som er inngått i Stortinget. Da er det ganske alvorlig at bare noen få uker etter at et bredt flertall har inngått den avtalen, står altså statsministeren og sår tvil om hvorvidt Høyre kommer til å stå ved det forliket. Jeg kan slå fast her og nå at vi står bak denne enigheten, og at det ikke er noen grunn til å så tvil om noe annet.
Mener statsministeren at det gir et inntrykk av politisk stabilitet i Norge at han, som landets statsminister, undergraver et forlik bare uker etter at det ble inngått?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 17.04.2024
Besvart: 17.04.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Den siste uken og i spørretimen i dag har stortingsmeldingen om opptrapping av inntekt i landbruket vært omtalt. De to første delene av denne meldingen er strategien for økt selvforsyning og planen for opptrapping av inntekten. Der er det mye bra, og det skal regjeringen ha honnør for. Det er imidlertid en tredje del, og til den er dagens spørsmål fra meg til statsministeren. Det gjelder selve utregningen av bondens inntekt.
I deler av inntektsmålingen har regjeringen skapt mye uro, og bøndene kjenner seg ikke igjen i de tallene som kommer. Under høringen fikk en sterk kritikk av en rekke aktører. Likevel valgte regjeringspartiene å overse de innspillene og ikke minst kjøre slalåm i Stortinget. Statsministeren har vært forbausende taus i dette, men det er godt at han har Trøndelag Arbeiderparti, for de sa nettopp i en uttalelse:
Trøndelag Arbeiderparti sa i tillegg på sitt fylkesårsmøte at de baserer seg på likt antall timer per årsverk uten dagens normeringskrav.
Statsministeren kjenner vel ordtaket «vi høster som vi sår», og jeg hadde håpet at statsministeren og regjeringen i det minste var villig til å så håp for landbruket. Tar statsministeren avstand fra det partene i landbruket sier, fra det Trøndelag Arbeiderparti sier? Sier han at de tar feil når de kommer med sitt tallgrunnlag, eller er han villig til å innrømme at regjeringen la fram feil tallgrunnlag?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 17.04.2024
Besvart: 17.04.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Det går for tida føre seg eit opent seminar i regjeringspartia om kva regjeringa eigentleg skal meine om rein energi-pakken frå EU. Dette er ein del av fjerde energimarknadspakke frå 2018, som no, seks år seinare, framleis ikkje teken inn i EØS-avtalen.
For ein månad sidan gjekk EUs energikommissær, Kadri Simson, til det steget å sende eit brev til regjeringa der EU ber om at denne pakken vert innført seinast 13. august, og at eit forslag til vedtak vert sendt til EU innan 13. mai. Det er 26 dagar til. Utanriksministeren har sagt at følgjande kan skje dersom regjeringa ikkje overheld den fristen:
Barth Eide seier vidare til avisa Nationen på spørsmål om Noreg vil overhalde fristen:
I eit svar frå i går på eit skriftleg spørsmål frå representanten Ola Elvestuen vil energiministeren ikkje bekrefte at regjeringa vil halde desse fristane. Senterpartiet sin energipolitiske talsperson her på Stortinget går endå lenger og sa følgjande til avisa Nationen i helga:
Senterpartiet sin parlamentariske leiar, Marit Arnstad, følgde opp i går og sa at det ikkje er naturleg at ein set seg ein frist. Ho sa også for nokre månader sidan dette på spørsmål om Senterpartiet kan gå med på å innføre rein energi-pakken:
Finansminister Vedum sa i går:
Det er ikkje heilt enkelt å forstå verken kva regjeringa meiner om rein energi-pakken, eller om dei har tenkt å forhalde seg til at EU har sett ein frist, 26 dagar frå no, for å sende eit forslag til vedtak. Så spørsmålet til statsministeren er veldig enkelt: Har regjeringa tenkt å halde den fristen, eller har dei ikkje tenkt å halde den fristen?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 17.04.2024
Besvart: 17.04.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
For å spise den norskproduserte maten må man ha tenner – det får fungere som en slags overgang. Tennene er jo en del av kroppen – det er et objektivt faktum, som ikke noen kan være uenig i. Spørsmålet er hvorfor de ikke behandles som en del av kroppen. Når jeg er syk, kan jeg gå til fastlegen, hvis jeg brekker beinet, får jeg hjelp på sykehuset, og hvis jeg bruker mer enn det fastsatte egenandelstaket, får jeg heldigvis frikort og slipper å bruke bankkort i det hele tatt når jeg trenger helsehjelp – noe av det mest fantastiske med Norge. Men dette gjelder bare for alle andre kroppsdeler enn munnen, og konsekvensene er at vi får klassekarakter på smilet – man kan rett og slett se forskjell på folk.
Forrige uke kom SSB med en levekårsundersøkelse som viste at rekordmange ikke har råd til å gå til tannlegen. Det er over 300 000 nordmenn som ikke har råd i det hele tatt, og som altså dropper det. Vi vet at mange i tillegg til det må ta seg råd til dyre tannlegeregninger, og det går ut over andre deler av livet, f.eks. må man spare på mat eller strøm og andre nødvendige utgifter, som også øker.
Vi må ta et oppgjør med smilets klasseskiller. Det er på tide med en tannhelsereform som gjør at vi behandler tennene som det det er: en del av kroppen. Regjeringen har oppnevnt et tannhelseutvalg, som alle venter spent på. Det har frist til i juni for å levere sin endelige rapport. De skal utrede nettopp hvordan tannhelsen kan harmoniseres med øvrige helse- og omsorgstjenester, og vurdere og komme med forslag til hvordan et universelt egenandelstak kan innføres. Så mitt første spørsmål er: Står regjeringen klar til å følge opp i praksis når utvalget legger fram sin rapport?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 17.04.2024
Besvart: 17.04.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Forrige uke besøkte jeg Vegard Vigdenes. Han er nestleder i Bonde- og Småbrukarlaget. På gården hans i Trøndelag er det drevet melkeproduksjon siden svartedauden. Nå varsler Vigdenes at det er slutt. Han har regnet på økonomien og funnet ut at han ikke kan fortsette. Han er ikke alene. Det er veldig dramatiske tider for norsk jordbruk. Fjøs tømmes, og gårder legges ned. Bare de ti siste årene er det lagt ned mer enn 6 000 bruk. At nestlederen i Bonde- og Småbrukarlaget nå tømmer et nytt fjøs, og de tallene han viser fram for sin egen økonomi, viser hvor alvorlig det er i norsk jordbruk.
Når unge bønder ikke ser en framtid i å produsere mat, har vi et stort problem, men ikke først og fremst for dem, for de er kloke folk som får seg nye jobber. Det er imidlertid et problem for oss som ikke er bønder, og som er avhengig av at noen tar jobben med å produsere mat med utgangspunkt i norske ressurser. Derfor er dette viktig for folk. Det er også viktig fordi vi har lav selvforsyning. Det er avgjørende for vår totalberedskap i en urolig tid.
Skal vi få opp selvforsyningen, må vi gjøre det mer lønnsomt å drive jordbruk og å drive på norske ressurser. Det er fullt mulig, men det krever politisk vilje. Skal vi få en opptrappingsplan som er reell, må vi være ærlig om situasjonen. Vi må ha ærlige tall. Nå ser vi at regjeringen har lagt på bordet det bøndene selv kaller for luftpenger, der de har blåst opp inntektene. Vi i SV har større ambisjoner og har klart å samle et bredt flertall, om regjeringspartiene er med, for det som nå refereres til som forslag 25.
Jeg lurer på hvorfor regjeringen mener at bøndene skal leve av luftpenger, og ikke en ordentlig opptrappingsplan.
-
Muntlig spørsmål
Datert: 17.04.2024
Besvart: 17.04.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Det er krise i politiet. Advarslene kommer fra snart hele linjen, fra Politidirektoratet, fra Kripos, fra politimestere, fra Politiets Fellesforbund, som nå overveldes av de oppgavene som norsk politi står overfor. Det er svenske kriminelle nettverk, det er en ungdomskriminalitet som har eksplodert, og det er en drapsbølge som vi knapt har sett maken til i Norge. Regjeringen beskriver denne virkeligheten på en måte som de som jobber ute i tjenestene, ikke kjenner seg igjen i. Man føler her at det foregår en skjønnmaling av situasjonen, og at det påstås at det gjøres mye for å avbøte situasjonen.
Vi har hørt at på Arbeiderpartiets landsstyremøte i forrige uke sa statsministeren følgende:
Det er bra hvis man nå har forstått at dette er et stort problem. I fjor mente statsministeren at diskusjonen om svenske tilstander hørte hjemme i den svenske riksdagen. Nå ser det heldigvis ut til at man skjønner at dette er et problem også for Norge, og at det må tas tak i. Statsministeren skrøt av nye politiposter i Oslo. Jeg må si at jeg ikke tror det gjør nevneverdig inntrykk på disse kriminelle at det finnes flere kontor. Det som er problemet, er at det er blitt 91 færre politistillinger i Oslo, og i Norge snakker vi om 533 færre politistillinger.
Hva er det statsministeren faktisk har gjort som vil bedre kriminalitetsbekjempelsen i Norge? Politiet sier at de står i knestående, og regjeringens svar er svært lite.
-
Muntlig spørsmål
Datert: 17.04.2024
Besvart: 17.04.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Jeg har registrert at regjeringen bruker mye tid på å forsøke å snakke om alt som er bra i norsk økonomi, og jeg har lyst til å si at det er mye som er bra i norsk økonomi. Vi kom ut av pandemien med god vekstkraft. Vi hadde, på grunn av at vi har forvaltet oljefondet vårt på en god måte, en buffer, som gjør at vi ikke må betale ned på lån, som andre land tok opp under den samme tiden.
Men de store og viktige spørsmålene fremover, og det som avgjør vårt velferdsnivå på lang sikt, altså garantien for pensjoner, for helsevesenet vårt og det hele, er egentlig to ting: Det er hvor stor andel av oss som er i arbeid, altså sysselsettingsgraden, og hvor store verdier vi skaper når vi er på jobb, altså produktiviteten. Selv om det er flere på jobb nå enn det var tidligere – som i og for seg er noe jeg kunne sagt seks av de åtte årene jeg var statsminister også, for i et land hvor befolkningen øker, er det ofte sånn at det er flere på jobb – er det noen faretruende tegn på akkurat de to punktene som er viktigst fremover. For det er et bakteppe at sysselsettingsandelen økte det første halve året etter at Støre overtok, men nå faller den, og nå er den så vidt lavere enn den var da denne regjeringen overtok. Sykefraværet har økt betydelig. Antallet på AAP øker og er nå tilbake igjen på 2015-nivå. Produktiviteten er for lav. Ledigheten falt frem til mars 2022 og har siden da gradvis økt. IMF har omtalt at strukturreformer i Norge, altså for å heve produktiviteten, har blitt tilfeldige. Så mitt spørsmål til statsministeren er: Hva gjør regjeringen for å øke sysselsettingsgraden og produktiviteten?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Spørsmålet er trukket tilbake
Det er en reell risiko for at EFTA-domstolen konkluderer med at innleiereglene er i strid med EØS-avtalen.
Hvordan vil regjeringa slå ring om forbudet mot innleie på byggeplasser i Oslo-regionen og de generelle innstrammingene i innleie av arbeidskraft slik de er vedtatt av Stortinget, dersom domstolen konkluderer med at innleiereglene ikke er forenlige med EØS-avtalen og vikarbyrådirektivet?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Besvart: 17.04.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Gitt regjeringens stadfesting i Hurdalsplattformen om at man så raskt som mulig vil gå i dialog med EU med mål om å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke, og at statsråden i september i fjor mottok en utredning fra Jernbanedirektoratet om handlingsrommet for bruk av unntaksbestemmelser i kollektivtransportforordningen, hvilken dialog har regjeringen hatt med EU om hvordan Norge kan få mer nasjonal kontroll over trafikken på norsk jernbane?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 17.04.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
Nye tall fra Samfunnsøkonomisk analyse, laget for Huseierne, viser at kommunale vanngebyrer i snitt vil øke med 60 prosent og avløpsgebyrene med 57 prosent de fire neste årene. På toppen av dette kommer EUs fornyede avløpsdirektiv. Hvis det innføres i Norge, risikerer vi en eksplosjon i avgifter. Dette er nemlig et direktiv som ikke er tilpasset norske forhold, med spredt bosetning.
Hva gjør regjeringa konkret for å forhindre en slik avgiftseksplosjon?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Besvart: 17.04.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Adgangen til å reservere til ideelle organisasjoner retten til å delta i konkurranse om helse- og sosialtjenester er avklart i anskaffelsesforskriften § 30-2a. Likevel valgte Helse Sør-Øst RHF å la kommersielle aktører konkurrere mot ideelle rusinstitusjoner. Helse Sør-Øst RHF skriver i sitt saksfremlegg at det er uklart hvilket rettslig handlingsrom som eksisterer. Handlingsrommet for reservasjon av anskaffelser til ideelle organisasjoner er tidligere avklart gjennom flere dommer i EU-retten.
Står EØS-avtalen i veien for at sykehus i Norge kan reserverer retten til å gi anbud til ideelle organisasjoner?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Besvart: 17.04.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
En tidligere psykolog forgrep seg seksuelt på en rekke pasienter fra 1960-tallet og frem til 1998. Han ble dømt i det norske rettsvesenet tre ganger. Det er fastslått at den norske stat hadde informasjon og skulle ha stoppet psykologen langt tidligere. I 2021 avslørte VG et mye større omfang og og mye større konsekvenser for ofrene enn det som kommer frem av høyesterettsdommen fra 2003. Ofrene er invalidiserte. Ekspertutvalget nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet i 2022 bekrefter det samme. Staten bør erkjenne sitt ansvar og dekke ofrenes økonomiske tap.
Hvordan vil statsråden følge opp?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Besvart på vegne av: Utenriksministeren
Besvart: 17.04.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
EUs energikommisær Kadri Simson har i et brev til regjeringen varslet mottiltak dersom Norge ikke innfører fjerde energimarkedspakke innen midten av august. Utenriksministeren har i Nationen sagt at «I prinsippet kan det komme sanksjoner mot andre deler av avtalen, men jeg tror vi skal finne ut av det.»
Kan EU ifølge EØS-avtalen tilsidesette andre vedlegg av avtalen enn den uenigheten angår, og hva slags sanksjoner er det i så fall snakk om?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Besvart: 17.04.2024 av fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth
Det meste av norsk sjømat eksporteres ubearbeidet ut av Norge, uten å skape aktivitet langs fiskemottak og anlegg langs kysten. Man anslår samtidig at norsk rå fisk skaper rundt 20 000 arbeidsplasser innen videreforedling i EU-land. En ubearbeidet laks møter en toll på 2 pst. inn til EU, mens man må betale 13 pst. hvis man røyker den først.
Mener statsråden at EØS-avtalen står i veien for eller styrker muligheten til å skape flere arbeidsplasser innen bearbeiding av fisk i Norge?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Besvart på vegne av: Energiministeren
Besvart: 17.04.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
På spørsmål fra avisen Nationen om innføringen av fjerde energimarkedspakke, etter fremleggelsen av EØS-utredningen, svarte utenriksministeren: "Det er riktig at Norge har utsatt dette lenge, så vi vil jo jobbe for det. Det er energiministeren som har hovedansvar for dette, men ja, det er intensjonen." Tidligere har regjeringens svar på spørsmål om fjerde energimarkedspakke vært at den er til vurdering. Nå ser det ut til at regjeringen har bestemt seg.
Deler statsråden denne oppfatningen?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Fremsatt av: Lavrans Kierulf (FrP)
Besvart: 17.04.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
En del fylkeskommuner har begrenset økonomi. Dette resulterer i kutt i kollektivtransporten. For Buskerud sin del er det snakk om et kutt på 43 millioner kroner årlig. Samtidig mottas det midler gjennom bysamarbeidet i Buskerud, men disse er imidlertid øremerket lavere billettpriser.
Vil statsråden legge til rette for at midlene istedet kan brukes for å opprettholde kollektivlinjer som nå blir lagt ned?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 10.04.2024
Besvart: 10.04.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna
Mitt spørsmål går til arbeids- og inkluderingsministeren.
Jeg må innrømme at jeg fikk store forventninger før påske da statsråden var veldig tydelig i sin retorikk om at flere innvandrere må komme seg ut i arbeid, og at det også var på tide å stille flere krav for å lykkes med det. Vi vet at færre innvandrere er i jobb enn befolkningen ellers. Det får store konsekvenser for den enkelte, som ikke får ta del i det viktige fellesskapet en jobb gir. Det får store konsekvenser for familien, som kanskje må leve på én eller ingen inntekt fra lønnet arbeid. Og det er et stort tap for samfunnet vårt, som sårt trenger både arbeidskraft og skatteinntekter for å finansiere velferden vår.
Jeg mener et av de aller viktigste tiltakene vi gjør for å sørge for at flere innvandrere kommer ut i arbeid, handler om å gi dem den kvalifiseringen som arbeidslivet etterspør, og at de lærer seg norsk. Det å kunne norsk er viktig, både for å delta i samfunnslivet og ikke minst også for å få respekt for grunnleggende norske verdier. Det er i tillegg viktig at vi stiller tydelige krav og har forventninger til den enkelte. Det handler både om å bry seg, og det handler om å tro på enkeltmennesket. Krav til integreringskontrakt, krav om å oppnå et visst nivå i norsk og krav om aktivitet for sosialhjelpsmottakere mener jeg er gode eksempler på det.
Tittelen på stortingsmeldingen som statsråden har presentert for Stortinget, er: Stille krav og stille opp. Derfor hadde jeg også en tydelig forventning om at det kanskje kom flere tydelige krav til den enkelte innvandrer som skal integreres i samfunnet vårt. Men konkrete krav til den enkelte mangler dessverre i regjeringens melding. Kan statsråden gi meg ett konkret, nytt krav som hun vil stille til innvandrere som står utenfor aktivitet, og som hun ønsker å gjennomføre denne sesjonen?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 10.04.2024
Besvart: 10.04.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande
Mitt spørsmål går til kommunal- og distriktsministeren.
Opptil flere ganger har Fremskrittspartiet sett seg nødt til å løfte kommuneøkonomien fra denne talerstolen. Det er kanskje ikke så underlig når lokalpolitikere fra alle partier og fra alle landsdeler forteller om det som er svært tøffe tider. I 2021, da Senterpartiet inntok kontorene i Kommunaldepartementet, gikk Kommune-Norge med 4,3 pst. i overskudd og hadde 72 mrd. kr i disposisjonsfond – et fond som ofte benyttes i tunge tider, eller til investeringer i tjenester som eldreomsorg og skole. Med andre ord arvet den rød-grønne regjeringen en sterk kommuneøkonomi.
Etter tre år med Senterpartiet i Kommunaldepartementet er situasjonen dessverre en ganske annen. NRK kunne på mandag rapportere at tre av fem kommuner måtte bruke av disposisjonsfondene, ikke nødvendigvis for å bygge nytt sykehjem eller ny skole, men for å få budsjettene til å gå opp. Samtidig viser SSBs KOSTRA-tall at overskuddet har stupt til 0,8 pst. Dette får selvfølgelig konsekvenser for kommunene og ikke minst innbyggerne, som er helt avhengig av tjenestene som kommunene tilbyr.
Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Vil statsråden fortsatt insistere på å holde fast ved det som er dagens kommunalpolitikk fra regjeringen? Vil han fortsette å legge opp til at norske kommuner blir utarmet, slik det beviselig skjer nå hvis man sammenligner med forrige regjering?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 10.04.2024
Besvart: 10.04.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
En viktig forutsetning for at elevene skal lære både faglig og sosialt, er at de er til stede på skolen. Stort fravær kan tyde på at elevene ikke trives på skolen og ikke lærer det de skal. På Støre-regjeringens vakt har vi sett en urovekkende vekst i elevenes fravær på 10. trinn. Regjeringen har selv valgt å sette fraværsgrensen i videregående i spill. Fraværsgrensen vi i Høyre fikk på plass i vår regjeringstid, er evaluert. Den faglige evalueringen fra Fafo viser at fraværsgrensen har vært en stor suksess. Fraværet har gått ned med om lag 30 pst., mest hos dem med høyest fravær. Eksamenskarakterene til elevene har gått opp.
Mye tyder på at fraværsgrensen bidrar til å utjevne sosiale forskjeller. Det er ikke alle som har en mor eller far som passer på at ungdommen går på skolen. Nå forsøker regjeringen å lage en ny fraværsgrense. Forslag om å heve grensen fra 10 til 15 pst. vil svekke fraværsgrensen, forslag om å fjerne dokumentasjonsplikten helt gjør det lettere å skulke, og forslag om ikke å skille mellom sykdom, politisk fravær og skulk gjøre det vanskeligere å være syk. Regjeringens forslag har derfor møtt motstand. Til og med Elevorganisasjonen, som er imot fraværsgrense, mener at Høyres fraværsgrense tross alt er bedre enn regjeringens forslag.
Mitt spørsmål til kunnskapsministeren er: Hvorfor vil regjeringen gjøre det lettere å skulke og vanskeligere å være syk?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 10.04.2024
Besvart: 10.04.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren.
Den siste tiden er det kommet fram en lang rekke tilsynssaker om konsernet Læringsverkstedet sine barnehager. Tilsynet dokumenterer flere metoder for å trikse penger ut av driften av den enkelte barnehagen. Jeg nevner:
I saken om feilprising kan det være snakk om milliardsummer. I saken om husleie fortsetter pengene å renne ut av skattebetalernes lommebøker måned for måned. Dette er kommet fram i tilsyn med enkeltbarnehager, men peker tilbake mot metoder konsernet Læringsverkstedet bruker.
Er det ikke på tide at regjeringen lar Udir føre tilsyn og kontroll med konsernet, ikke bare med de enkelte barnehagene?