Spørretimespørsmål m.m.

Liste over muntlige spørsmål og spørretimespørsmål fra representantene til statsrådene, spørsmål til presidentskapet og spørsmål ved møtets slutt.

Avgrens utvalget

Finn spørretimespørsmål etter

Alle (1 - 20 av 417)

  • Spørretimespørsmål fra Ingrid Heggø (A) til statsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.05.2019

    Til behandling

    I Nordfjordeid uttalte statsministeren til NRK Sogn og Fjordane at kraftsektoren må drivast meir effektivt før ein kan diskutere kraftutjamning. Kan statsministeren forklare om den uttala som kom i Nordfjordeid, er ei forklaring og forståing av ordlyden i ny regjeringsplattform dit hen at det skal stillast krav om samanslåing av nettselskap før ein greier ut og innfører utjamning av nettleige?
  • Spørretimespørsmål fra Jan Bøhler (A) til arbeids- og sosialministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.05.2019

    Til behandling

    Under behandlingen av Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk vedtok Stortinget i juni 2016 det enstemmige forslaget fra kommunal- og forvaltningskomiteen om at "Stortinget ber regjeringen utarbeide tydeligere retningslinjer for Nav som sikrer at fellesskapet ikke betaler livsopphold til personer som kan, men ikke vil delta i arbeid eller aktivitet av religiøse eller ideologiske årsaker". Hvordan vurderer statsråden at situasjonen er på dette området i dag, og hvordan arbeider regjeringen med den videre oppfølgingen av vedtaket?
  • Spørretimespørsmål fra Emilie Enger Mehl (Sp) til samferdselsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.05.2019

    Til behandling

    Elverum trafikkstasjon ble åpnet i 2015. 20. mai kom sjokkbeskjeden om at den foreslås nedlagt fra 2021. Skjer det, mister en hel region sitt servicetilbud for kjøretøy og kjøreopplæring. Folk fra Sør-Østerdal får opptil flere timers reisevei til Hamar, selv for enkle ting som fornying av førerkort eller henting av prøveskilt. Mange arbeidsplasser er knyttet til bil, og Norges største trafikksikkerhetssenter ligger i nabokommunen Våler. Ser statsråden at det er viktig for Elverum å beholde trafikkstasjonen?
  • Spørretimespørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til statsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.05.2019

    Til behandling

    I et intervju med VG 7. januar 2017 slo statsminister Erna Solberg fast at hun vil at den lovpålagte plikten til å ta imot kontanter skal fjernes innen 2020, med mål om et kontantløst samfunn innen 2030. 17. mai i år var sentrale deler av Vipps-tjenesten utilgjengelig i en lengre periode, og denne uka melder Norges største bank om omfattende tekniske problemer. Ønsker statsministeren fortsatt å fjerne den lovpålagte plikten til å ta imot kontanter innen 2020 og et kontantløst samfunn innen 2030?
  • Spørretimespørsmål fra Lise Christoffersen (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.05.2019

    Til behandling

    Hvordan ser statsråden og regjeringen for seg at Viken fylkeskommune skal klare å gi et fullverdig og godt tilbud til fylkets 1,2 millioner innbyggere når utgangspunktet vil være at Viken fylkeskommune starter med å måtte nedskalere budsjettet med ca. en kvart milliard kroner sammenlignet med hva Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner i dag har?
  • Spørretimespørsmål fra Geir Inge Lien (Sp) til næringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.05.2019

    Til behandling

    Det gjennomføres nå sedimentanalyser ved verftene. I noen fylker er det lagt opp til smidige og konstruktive prosesser, men i mitt hjemfylke blir verftene hardt rammet av hvordan dette er lagt opp av Fylkesmannen. Det er risiko for at flere verft vil få store problemer med å håndtere utgiftene. Mener statsråden det er akseptabelt at verftnæringen i enkelte fylker, som i Møre og Romsdal, blir påført uhåndterbare kostnader i denne prosessen, når det har vist seg at andre fylker legger opp til en helt annen gjennomføring?
  • Spørretimespørsmål fra Åsunn Lyngedal (A) til olje- og energiministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 23.05.2019

    Til behandling

    Fra tilbydere av LNG i Norge blir det hevdet at det nederlandskeide selskapet Barents Naturgass siden 2007 har hatt en eksklusiv avtale med Equinor for uttak av LNG fra Melkøya. De får kjøpe 100 pst. av Equinors kapasitet for lasting på tankbil til en meget fordelaktig pris. Dette har hindret fri konkurranse og stoppet andre aktører fra å etablere seg i nord. Ser statsråden at det er etablert en monopolsituasjon, og kan statsråden bidra til å skape et velfungerende marked basert på like konkurransebetingelser?
  • Muntlig spørsmål fra Jan Bøhler (A) til samfunnssikkerhetsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 22.05.2019

    Besvart: 22.05.2019 av samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde

    Spørsmålet mitt går til samfunnssikkerhetsministeren. Jeg mener at vi i arbeidet med beredskap må være mer opptatt av beskyttelse av sivilbefolkningen, for vi vet at trusselbildet er endret, at vi har visse stater, terrororganisasjoner osv. som retter sine våpen og trusler mot sivilbefolkningen for å skape panikk og lidelser som gjør at statene rammes, faller sammen. Våpnene det er snakk om, er kjemiske våpen, giftgass, biologiske våpen, kjernefysiske våpen m.m. De tiltakene vi har hatt for å beskytte sivilbefolkningen mot dette, har vært tilfluktsrom, sirener osv. Det ble bekreftet senest i forbindelse med sivilbeskyttelsesloven, som ble behandlet på Stortinget i 2010. Men da det kom en konseptutredning om tilfluktsrom fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, som ble overlevert til regjeringen i juni 2016, altså for snart tre år siden, viste det seg at situasjonen når det gjelder landets tilfluktsrom, er svært illevarslende. De aller fleste av de private som driver eller skulle drive tilfluktsrom, vet ikke om at de har ansvar for det. Jeg tok opp dette med tidligere statsråd Per-Willy Amundsen forsommeren 2017, og jeg tok det opp med Tor Mikkel Wara for et år siden her i Stortinget. Hver gang har jeg fått svært uklare svar på hva regjeringen gjør for å følge opp den tre år gamle veldig alvorlige rapporten. Så mitt spørsmål til den nye samfunnssikkerhetsministeren er: Hva gjør regjeringen for å følge opp den veldig urovekkende konseptutredningen om tilfluktsrom fra våren 2016?
  • Muntlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 22.05.2019

    Besvart: 22.05.2019 av helseministeren Bent Høie

    Mitt spørsmål går til helseministeren. Over heile landet vert det i desse dagar planlagt kutt i viktige pasienttilbod i helsevesenet, som i Møre og Romsdal. Fødeavdelingar skal leggjast ned, det skal kuttast i liggjetid, ambulansar og rehabiliteringstilbod forsvinn for at helseføretaket skal spara pengar. Samtidig viser ein dokumentar på NRK, i Brennpunkt, at helsevesenet brukar store ressursar på behandlingar som i beste fall er unødvendige, og som i verste fall er skadelege. Undersøkingar som Legeforeningen har gjort, viser at ni av ti legar meiner at det føregår overbehandling og overdiagnostisering i norsk helsevesen. Dette er eit veldig stort problem, både for pasientsikkerheita og for rettferdig prioritering av helseressursane våre. Måten helsevesenet er finansiert på, med stykkpris og takstar, er ein sterk drivar for nettopp dette med overdiagnostisering og overbehandling. Ifølgje NRK fekk ein barnelege i Arendal 14 mill. kr i refusjon i fjor, og NRK har dokumentert at denne avtalespesialisten har utført astmatestar, gjeve allergivaksinar og føreskrive astmalegemiddel til barn som ikkje treng det. At det er NRK som må dokumentera og setja søkjelyset på slike saker, vitnar om at tilsynsmyndigheitene og helseføretaka ikkje har kontroll. Overbehandling kostar det norske samfunnet dyrt, og det er pengar det er stort behov for elles i helsetenesta, men det viktigaste er at det er til skade for norske pasientar. Norheim-utvalet meinte at det er behov for meir kunnskap om finansieringsordningane – om dei påverkar spesialistar og allmennlegar i deira tilvisingspraksis og prioritering. Dette er noko som regjeringa ikkje har følgt opp. Spørsmålet er kva regjeringa gjer for å hindra at finansieringsordninga fører til overbehandling og feilbehandling, og kva regjeringa vil gjera for å bøta på den manglande kontrollen med pengebruken.
  • Muntlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til digitaliseringsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 22.05.2019

    Besvart: 22.05.2019 av digitaliseringsminister Nikolai Astrup

    Mitt spørsmål går til Astrup, så helseministeren kan ta seg pause, og digitaliseringsministeren kan komme opp. Det er mange av oss som har vært spente på hva det vil si å få en digitaliseringsminister. De mest pessimistiske har kanskje fryktet at digitaliseringsministeren blir regjeringas nye sjaman, med mye store ord og lovnader, men lite konkrete resultater. De mer optimistiske har håpet at den nye statsråden blir en pioner som vil gi nye politiske svar på utfordringene som digitaliseringen gir oss. Derfor har jeg med stor interesse fulgt den debatten som nå har gått om eierskap til data. Ut fra svarene til statsråden så langt, ligger han per nå nærmere sjaman enn pioner, men han skal nå få en anledning til å endre dette. Utviklingen innen kunstig intelligens og stordata går raskt og gir enorme muligheter til å skape et bedre samfunn og nye næringer. Mulighetene for Norge er enorme. Vi er godt posisjonert. Men det krever at vi politisk setter de rette rammene. Vi ser nå at resten av verden setter fart, og fortrinnene våre her i Norge risikerer å gå ut på dato. Vi har dårlig tid. Vi ser allerede at politikken er seint ute, og at skyggesidene vokser seg større. Makt konsentreres hos de få, mektige globale teknologigigantene som Facebook, Google og Amazon, og i ytterste konsekvens flyttes nå makten over samfunnsutviklingen vekk fra demokratiet og over til noen få. Så mitt spørsmål til digitaliseringsministeren er: Hvilken strategi har statsråden for å sikre at norske data, både i offentlig eierskap og det som eies av hver enkelt av oss, ikke kun brukes til å styrke de internasjonale teknologigigantenes makt, men også kan brukes til å skape nytt næringsliv i Norge, sånn at vi klarer å sikre at fellesskapet får ta sin del av verdiskapingen som digitaliseringen fører med seg?
  • Muntlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til helseministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 22.05.2019

    Besvart: 22.05.2019 av helseministeren Bent Høie

    Bunadsgeriljaen vokser for hver dag som går. De er nå over 85 000 på Facebook og har spredt seg fra Nordmøre til Helgeland og til hele Norges land. På Nordmøre risikerer kvinner nå opptil tre timers reisevei om fødeavdelingen i Kristiansund legges ned. Disse kvinnene har forskningen på sin side. Ifølge fødselslege og forsker Hilde Engjom er det ikke primært størrelsen på avdelingen som avgjør hvordan det går med mor og barn, men avstanden. Ved ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon er det tre ganger høyere risiko for at barnet dør. Dette er harde fakta. Det bør være en tankevekker for politikere fra samtlige partier. Men da vi sist uke behandlet forslag i Stortinget som kunne hindre nedleggelsen av fødeavdelingen i Kristiansund, stemte regjeringspartiene ned disse forslagene. Dagen derpå vedtok styret i Helse Møre og Romsdal å utsette nedleggelsen av fødeavdelingen i byen. Det tror jeg vi primært skal gi bunadsgeriljaen honnør for, som vant det første slaget, men usikkerheten er fortsatt veldig stor. Både befolkningen på Nordmøre og de ansatte på sykehuset fortjener å få et klart svar på hva som vil skje med fødeavdelingen i framtiden, og det er Bent Høie som har det politiske ansvaret for helsetilbudet. Jeg vil derfor be om å få et klart svar fra statsråden på om denne avdelingen vil bli nedlagt om ett år, to år, eller om den vil leve videre helt fram til et nytt sykehus står klart, som er det klare kravet fra dem som engasjerer seg for fødetilbudet på Nordmøre.
  • Muntlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til helseministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 22.05.2019

    Besvart: 22.05.2019 av helseministeren Bent Høie

    Mitt spørsmål går til helseministeren. I året som har gått, har vi først sett et barselopprør og så et fødselsopprør. Kvinner over hele landet, leger og jordmødre peker alle på det samme: Vi har ikke den fødsels- og barselomsorgen som vi forventer og fortjener i Norge. I dag varsler foretakstillitsvalgt for Jordmorforeningen på Oslo universitetssykehus om at barnepleiere og jordmødre beskriver situasjonen på de store fødeavdelingene, som Ullevål, som uforsvarlig. Det er alvorlig når fagpersoner selv sier at de er langt fra å fylle retningslinjene i kvalitetsforskriften for fødsler. Fødeavdelinger over hele landet har store krav til innstramming, og bemanningen svekkes. I Bergen har situasjonen vært så prekær at ansatte har meldt det inn både til Helsetilsynet og til Arbeidstilsynet. På St. Olavs hospital i Trondheim ligger barselkvinner på gangen etter at det i fjor høst ble lagt ned sju barselsenger. Alt dette er altså før sommersesongen setter inn – og det fødes fortsatt flere barn på sommeren. Det er ikke første gang det er nyheter om at fødeavdelingene er underbemannet på sommeren. De samme nyhetene så vi i fjor. Dette er kjent kunnskap. Vi ser nå også tilfeller hvor jordmødre søker seg bort på grunn av arbeidspresset. I Bergen er det ikke ansatt nok jordmødre før sommeren. Vil statsråden gjøre noe for å sikre en grunnbemanning som sikrer at vi klarer å følge opp statens egne retningslinjer? Og hvilke tiltak planlegger statsråden å sette inn nå før sommersesongen begynner for fullt?
  • Muntlig spørsmål fra Emilie Enger Mehl (Sp) til samfunnssikkerhetsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 22.05.2019

    Besvart: 22.05.2019 av samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde

    Mitt spørsmål går til beredskapsministeren. Regjeringen har styrt mot en alvorlig sentralisering av politiet gjennom politireformen. Nye tall fra SSB viser at nesten halvparten av landets kommuner har fått færre politifolk de siste tre årene, og i 180 kommuner er det ikke en eneste politimann eller politikvinne. Dette har fått katastrofale konsekvenser for den nasjonale beredskapen. Responstiden til politiet øker, noe som er stikk i strid med alle regjeringens lovord om synlighet, tilstedeværelse og tilgjengelighet. Politiet har fått en høyere terskel for å rykke ut, og når politiet ikke kommer fram, er det stadig oftere brannvesenet som er først på stedet. I 2018 kom faktisk brannvesenet først til stedet ved alvorlige hendelser i over halvparten av alle utrykninger, og også ambulansene kommer først mye oftere enn politiet. Når det er snakk om alvorlige og farlige situasjoner med pågående livstruende vold, skal brannvesenet vurdere om de skal gripe inn, selv om det er snakk om f.eks. et pågående knivangrep og en uoversiktlig situasjon. Men brannvesenet har ikke politiutdanning – dette er ikke deres jobb. Likevel møter de forventninger fra alle hold om at de skal gjøre politiets oppgaver når politiet ikke når fram. Når vi nå ser en stadig økende tendens til at det lokale brannvesenet kommer først til situasjoner der politiet skulle ha vært, og der politiet har ansvaret, vil jeg spørre statsråden: Hvem er det som har ansvaret hvis brannvesenet ikke griper inn i en livstruende situasjon? Og hvem er det som har ansvaret hvis brannvesenet griper inn, og det går galt?
  • Muntlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helseministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 22.05.2019

    Besvart: 22.05.2019 av helseministeren Bent Høie

    Mitt spørsmål går til helseminister Bent Høie. Mandag i denne uken sendte alle ordførerne i Troms brev til helseministeren fordi ambulansetjenesten i deres område er under sterkt press. Bilambulansebaser legges ned, mens oppdragsmengden går opp. Beredskap svekkes ved at man kutter i antall ambulanser, og dette skjer ikke bare i den nordlige landsdelen, men i flere distrikter, i Trøndelag og på Vestlandet. Når det gjelder ambulansetjenesten: Dette handler om trygghet i hverdagen for folk, og at man vet at man kan få hjelp av en tjeneste med høy kvalitet. For Arbeiderpartiet er det viktig at det ikke skal være bostedsadresse og trang sykehusøkonomi som avgjør om en mottar livreddende hjelp eller ikke. Vi mener at både sykehusene og kommunene trenger mer penger, og en styrking av den kommunale legevakten og den kommunale utrykningstjenesten er helt nødvendig, men det blir aldri et alternativ til en akuttmedisinsk spesialisthelsetjeneste når sekundene teller. I mange kommuner er det den kommunale brann- og redningstjenesten som er først på stedet når noen trenger akutt helsehjelp. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan sikrer han den akuttmedisinske beredskapen på en måte som gjør at den lokale brann- og redningstjenesten ikke blir stående igjen med helsetjenestens ansvar?
  • Spørretimespørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til finansministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 22.05.2019

    Til behandling

    Da saken om pensjon fra første krone ble behandlet i månedsskiftet januar/februar i 2019, vedtok stortingsflertallet følgende: "Stortinget ber regjeringen sette ned et partssammensatt utvalg for å vurdere pensjon fra første krone." Hva er mandatet til utvalget, og hvem sitter i utvalget?
  • Spørretimespørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til samferdselsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 21.05.2019

    Til behandling

    Regjeringa kutter 180 mill. kroner til rassikring av veier i revidert nasjonalbudsjett, selv om Statens vegvesen står klare med nye prosjekt. Sia 2011 har rassikring av E16 Kvamskleiva hatt førsteprioritet i Region øst. 10. mai raste stein større enn bilhjul ut i veien på strekningen. 13. mai aksjonerte barneforeldre mot skoleskyssen som passerer hver ukedag. Må liv gå tapt før regjeringa vil prioritere rassikring, eller forstår ikke statsråden frykten lokalbefolkningen har for liv og helse når de må passere Kvamskleiva?
  • Spørretimespørsmål fra Lene Vågslid (A) til justis- og innvandringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 21.05.2019

    Til behandling

    I en sak publisert i Dagbladet 21. mai kommer det for første gang på fem år frem tall over årsverk i politi- og lensmannsetaten på kommunenivå fra Statistisk sentralbyrå (SSB). De viser en stor intern sentralisering. Hvordan mener statsråden SSB sin statistikk samsvarer med nærpolitireformens mål om likeverdige polititjenester uansett hvor man bor, og nærpolitiprinsippet?
  • Spørretimespørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 21.05.2019

    Til behandling

    Styret ved Nord universitet har vedtatt å sende rektors forslag om ny studiestedsstruktur på høring med høringsfrist 15. juni. Et moment i debatten er søkningen til de ulike studiestedene. Vi er gjort kjent med at man på fakultetsnivå, på tross av god søkning, planlegger for nullopptak for flere studier, blant annet i Steinkjer. Kan statsråden bekrefte dette, og hva mener hun i så fall om at det planlegges for en slik de facto avvikling av studietilbud midt under en høring hun selv har sagt blir avgjørende viktig?
  • Spørretimespørsmål fra Odd Omland (A) til barne- og familieministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 21.05.2019

    Til behandling

    Barneombudet mener staten må ta større ansvar for barnevernet. Assisterende riksadvokat peker på at mye av den kriminaliteten vi ser hos ungdom, kunne vært unngått dersom forebyggingen hadde vært bedre. Regjeringen lytter ikke til Barneombudet og andre rapporter om svikt i barnevernet. Hver dag er det barn i barnevernet som ikke får hjelpen de trenger. Så å si alle aktørene sier de trenger flere ansatte i det kommunale barnevernet. Når statsråden nå sier nei til flere øremerka stillinger, hvordan vil han da hjelpe barna?
  • Spørretimespørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 16.05.2019

    Til behandling

    Nye læreplaner i alle fag gjennom fagfornyelsen vil kreve en raskere utskifting av læremidlene enn normalt. Ved innføringen av Kunnskapsløftet ble det bevilget 400 mill. kroner til kommunene over tre år i kompensasjon for merutgifter i forbindelse med utskifting av læremidler. Regjeringen har i kommuneproposisjonen ikke bevilget midler for å sikre en raskere utskifting av læremidler. Når mener statsråden lærere og elever kan forvente at de får benytte oppdaterte læremidler som er tilpasset fagfornyelsen?