Spørsmål
Erna Solberg (H): Langs kysten i dette landet opplever næring etter næring at det som har blitt kalt «en aktiv næringspolitikk», er blitt til en aktiv nedprioritering av kystens næringsliv. Én ting er at mange små rederier opplever at mye av egenkapitalen deres nå blir inndratt. En annen ting er at de store industribedriftene opplever at det industrikraftregimet som ble lovet fra regjeringspartiene før valget i 2005, aldri har kommet. Ikke minst kommer disse signalene fra den næringen som Arbeiderpartiets nestleder har ansvaret for, nemlig fiskerinæringen.
De har nå opplevd distriktskvoter, nye og strengere leveringsforpliktelser, utvidelse av nettolønnsordningen uten noen kompensasjonstiltak for den konkurranseendringen det medfører for fiskerinæringen, de har opplevd strukturpause, samtidig en makroøkonomisk politikk som bidrar både til høyere rente og en styrket kronekurs, og de har opplevd å få betydelig økte skatteforpliktelser gjennom en NOx-avgift – en avgift som statsråden selv for et år siden i denne sal sa man skulle finne en løsning på, men som man ennå ikke har funnet spor av løsning på, og som er en ren inndragning.
Det er kanskje ikke uten grunn at mange i næringen nå stiller seg spørsmål om landet har en fiskeriminister, eller om man har en egen statsrådspost for nestlederen i Arbeiderpartiet for å drive programarbeid for neste fireårsperiode, på grunn av den manglende oppmerksomheten man nå leder med.
Jeg vil få lov til å utfordre statsråden til å si hva hun mener: Ligger det forbedringer for fiskerinæringen i hennes budsjett?