Spørsmål
Jan Tore Sanner (H): Norge trenger mer arbeidskraft. Vi vet at sykehusene våre, eldreomsorgen og skolen trenger mer arbeidskraft. Vi vet også at bedriftene våre har behov for mer arbeidskraft.
Det er nå langt flere ledige stillinger enn det er arbeidsledige. Selvsagt er det svært gledelig at arbeidsledigheten nå er kommet ned på et så lavt nivå som den har. Spørsmålet er: Hva gjør vi for å få mer arbeidskraft? Noe av det vi kan gjøre, er å motivere dem som allerede er i arbeid, til å stå noe lenger i arbeid.
I dag er problemet at mange skyves ut av arbeidsmarkedet allerede når de er i begynnelsen av 60-årene. Vi har en del som nærmer seg pensjonsalder, eller som faktisk har blitt pensjonister, 67-70-åringer, som har lyst til å fortsette å arbeide. Men så er vi da i den underlige situasjonen
Men så er vi i den underlige situasjonen at eldre arbeidstakere, som sitter med en utrolig kompetanse, blir straffet hvis de fortsetter å stå i arbeid.
Jeg har lyst til å gi statsministeren et komplement for noe han sa på Norsk Pensjonistforbunds årsmøte 5. juni. Da sa statsministeren:
"Avkorting skal vi fjerne. Avkortning er en uting. Den skal bort, og den skal bort så fort som mulig."
Det statsministeren her snakket om, er den avkortingen i pensjon som 67-70-åringer får hvis de står i arbeid. Det statsministeren har valgt å gjøre i statsbudsjettet for 2008, er å fjerne avkortingen i pensjon for 67-åringene, mens han har beholdt avkortingen for dem som er 68 og 69 år. Dette oppleves som grovt urettferdig for mange av de 68- og 69-åringene som har lyst til å fortsette i arbeid.
Er det slik at denne avkortingen i pensjon bare er en uting for 67-åringene? Er statsministeren enig i at det også er en straff for 68- og 69-åringene som ønsker å stå i arbeid?