Spørsmål
Ketil Solvik-Olsen (FrP): Regjeringen presset gjennom en klimakvotelov ved utgangen av sommeren, sågar hadde de så mye hast at Stortinget måtte forlenge sin sesjon.
Forrige spørsmålsrunde viste at Regjeringen på ingen måte har avklart hva klimakvoteloven faktisk skal inneholde, når man seks uker før den skal tre i kraft, ikke kan si hvilket prinsipp som skal ligge til grunn. Jeg forstår at statsråden ikke kan si i detalj hva lovverket vil si ord for ord, men at han ikke klarer å avklare prinsippene, sier sitt om at dette egentlig er dårlig forberedt. At høringsutkastet ikke engang er ferdig seks uker før ikrafttredelse, sier litt om hvor liten forutsigbarhet det er i den næringspolitikken som føres.
Loven vil likevel utvilsomt gi norsk industri en betydelig ekstraregning. Tidligere miljøvernminister Bjørnøy anslo ca. 560 mill. kr i året, eller 2,5 milliarder kr i virkeperioden. Bedrifter står i fare for å bli nedlagt. NorFraKalk i Sør-Trøndelag er ett eksempel. Kårstø kan være et annet eksempel hvis ikke Regjeringen tar til fornuft.
Det er ikke bare kvotekostnadene som vil påvirkes. Strømprisene vil også bli betydelig påvirket av den klimakvoteloven som både Norge og EU skal gjennomføre. Energianalytikere antar at strømprisene vil øke med minst 10 øre pr kWh som følge av CO2-kostnader for kullkraftverk. For kraftforbrukere i Norge vil det bety en ekstraregning på minst 12 milliarder kr årlig. Prisøkningen skyldes altså CO2-kostnader ved utenlandske kullkraftverk. Dette er jo et paradoks og oppleves unektelig som urimelig for norske strømkunder, som stort sett baserer seg på vannkraft - altså CO2-fri kraft.
Det er litt kullkraftimport, men med en mer effektiv energipolitikk kunne en unngått dette. Strømkundene blir da ofre for en feilslått energipolitikk og en misforstått miljøpolitikk.
Vil statsråden gjøre noe for å hindre at norske strømforbrukere får denne sjokkøkningen i strømpris som følge av CO2-utslipp fra kullkraftverk i Europa?