Spørsmål
Erna Solberg (H): Vi har hatt en levende debatt om skolepolitikk den siste måneden. Vi har nylig gjennomført, og vi gjennomfører fortsatt, en av de største skolereformene når det gjelder innhold – ja faktisk den første på mange år som har fokus på å løfte kunnskapen i klasserommet i hverdagen i skolen. En av de viktige utfordringene våre når vi vedtar reformer som politikere, er å sørge for at de når ut der de gjennomføres, og etter min mening er kanskje noe av det viktigste vi gjør som politikere, å sørge for at hvert barn i dette landet har best mulig kunnskapsbasis, best mulig evne til å kunne klare å mestre livet sitt og kunne følge opp videre i et mer komplisert samfunn. Derfor er det vi gjør når det gjelder skole, noe av det viktigste vi gjør, og derfor er møtet mellom lærer og elev, det som skjer i klasserommet, det viktigste området å ha fokus på, for det er der undervisningen skjer, det er der vi faktisk oppnår resultater for det enkelte barn. Derfor har vi vært opptatt av å utfordre Regjeringen på skoleledelse, på gode og mer kvalifiserte lærere, men ikke minst på én ting, nemlig hvordan vi sørger for at denne månedens debatt ikke bare blir én måneds debatt, men at det blir et kontinuerlig læringstrykk, en kontinuerlig fokusering på hvordan vi løfter norsk skole.
I den sammenheng er det viktig at vi lærer av feil, og at vi har de gode eksemplene foran oss. Det krever åpenhet om resultater. Den debatten vi har fått nå, har kommet fordi vi har fått åpenhet om PISA- og PIRLS-resultatene, men i norske kommunestyrer og i norske kommuner vil Regjeringen ikke tillate åpenhet på samme måten om disse resultatene. Det er det samme som om PISA- og PIRLS-resultatene kom i lukket konvolutt til Stortinget, og så hadde vi en lukket debatt. Slik er Regjeringens politikk i kommunene. Hvorfor ikke mer åpenhet?