Spørsmål
Ine Eriksen Søreide (H): I Norge levde vi i mange år i den tro at alt var i den skjønneste orden i norsk skole. Så lenge vi kalte det en enhets- eller likhetsskole, utjevnet det nok sosiale forskjeller. Og så lenge vi brukte store ressurser på den, førte det nok også til bra læring og grunnleggende ferdigheter for elevene.
Da debatten om kvaliteten i skolen for alvor skjøt fart, på begynnelsen av 2000-tallet, var det i stor grad fordi internasjonale undersøkelser viste oss at ikke alt var i orden i skolen. De undersøkelsene var det full åpenhet om. Åpenhet om både det som går bra, og det som er utfordringene, er en forutsetning for å klare å gjøre ting bedre. Det ville være veldig merkelig hvis resultatene fra internasjonale undersøkelser hadde kommet i en lukket konvolutt til departementet, og så hadde resultatene blitt diskutert internt i departementet.
Men til tross for at full åpenhet er nøkkelen til en bedre skole, har Regjeringa valgt den motsatte strategien: De har valgt å hemmeligholde offentlige resultater. Statsrådens parti, SV, er jo en varm tilhenger av full åpenhet om alt av innsats i skolen, hvor mange elever det er pr. lærer, hvor mange pc-er det er, osv. Til og med er SV en varm tilhenger av full åpenhet også på individnivå av skattelistene. Personlig er jeg mer opptatt av hva elevene lærer, enn av hva foreldrene deres tjener. Men det er altså ikke SV.
Til tross for statsrådens motstand mot åpenhet om offentlige resultater, hadde statsministeren i spørretimen forrige onsdag en annen tilnærming. På spørsmål fra Høyre begravet han i realiteten kunnskapsministerens argumentasjonsrekke mot åpenhet, og han sa bl.a. at det var bare å ringe, bruke offentlighetsloven og få tilgang til dataene. Da er mitt spørsmål: Vil statsråden gjøre som statsministeren og oppfordre foreldre, lokalaviser og andre til å ringe, bruke offentlighetsloven og få tilgang til dataene?