Spørsmål
Dagfinn Høybråten (KrF): Utenriksministeren kan fortsatt bli stående fordi jeg har et spørsmål rettet til ham.
Med de rød-grønne har landets utenrikspolitiske opposisjon rykket inn i regjeringskontorene. Om det kan det i hvert fall ikke være noen tvil. Vi har fått en veldig god illustrasjon på det her i dag samtidig som de med uforminsket styrke fortsetter sin utenomparlamentariske aksjonisme mot den samme politikken.
Opposisjonen i Stortinget er i så måte mye ryddigere og mer forutsigbare samarbeidspartnere for utenriksministeren enn det SV er. De færreste vil trekke i tvil at Norge har en meget solid og dyktig utenriksminister. Det er bare så synd at han må bruke så mye av sin diplomatiske kompetanse og egenskaper til å oppklare den forvirring som SV skaper om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Utenriksministeren etterlyste eksempler på slik forvirring. Jeg skal nevne noen. Det begynte med utspillet fra Regjeringens nestkommanderende om boikott av Israel. Det skapte tvil, og utenriksministeren måtte ut å rydde tvilen av veien ved å skrive brev til Condoleezza Rice og sin utenriksministerkollega i Israel.
Det fortsatte med Afghanistan, der utenriksministeren måtte understreke gang på gang at et samlet storting står bak Norges sivile og militære bidrag, nettopp fordi et av regjeringspartiene stiller seg bak både beslutningen om å sende soldater til krigshandlinger i Afghanistan og samtidig organiserer aksjoner for å sende soldatene hjem. Det er klart det skaper forvirring fordi det er et regjeringsparti vi snakker om.
Nå gjelder det holdningen til USAs rakettskjoldplaner i Europa hvor mange av oss deler den skepsis som Regjeringen gav uttrykk for i Soria Moria-erklæringen, men der har utenriksministeren nå måttet forklare at Regjeringen ikke står bak den trussel om å nedlegge veto i NATO som nylig ble framsatt av Regjeringens nestkommanderende. Dette kan bidra til å marginalisere Norge. Det er den uro og bekymring mange av oss uttrykker. Hva vil utenriksministeren gjøre for å unngå det?