Spørsmål
Erna Solberg (H): La meg først få lov å kommentere et tidligere svar statsministeren gav. Det er nok ikke slik som han gav inntrykk av, at Høyre i klimaforliket har slåss for å få bensinprisen opp med 5 øre. Vi har sagt at vi ikke kommer til å stoppe et klimaforlik fordi om Regjeringen slåss for å få opp bensinavgiften. Det er to forskjellige ting. Det koster kr 1,92 å kjøre Bergen–Oslo med den femøresøkningen beregnet ut fra mitt bensinforbruk etter jul!
Det jeg tenkte jeg skulle stille spørsmål om, var noe statsministeren tok opp i forrige uke. President, klokken går ikke. – Fint, da begynner jeg nå!
I forrige uke sa statsministeren at det neste valget kom til å være en folkeavstemning om velferdsmodellen i Norge. For meg var det et klart tegn på at statsministeren igjen kommer til å starte en lang skremselsvalgkamp hvor han konsentrerer seg om å snakke om andre partier og ikke om egen politikk. Istedenfor å være opptatt av sine egne visjoner, sine egne saker og hvorfor man skal stemme på Arbeiderpartiet, skal man altså bruke tiden på å gå inn i enkeltsaker og hva andre partier måtte stå for, på en falsk måte. Man har rett og slett vært i bøttekottet til partisekretær Kolberg og funnet frem ny retorikk.
Men hvis man går inn og ser på hva som er det historiske faktum i Norge, er det sånn at i løpet av de siste 30 årene har det i litt over halvparten av årene vært en arbeiderpartiledet regjering eller ren arbeiderpartiregjering som har styrt, i litt under halvparten har det vært borgerlige regjeringer som har styrt. Velferdsordningene har bestått, men de har blitt utviklet og utvidet under borgerlige regjeringer og Høyre-ledete regjeringer. Det debatten om velferdsordningene i Norge i dag går på, er ikke spørsmålet om de skal være finansiert av det offentlige eller skattefinansiert, men først og fremst spørsmålet om det skal være sånn at valgfrihet innenfor offentlig finansierte ordninger skal være for de få, f.eks. private helsetjenester for statsråder med god lønn, eller om det skal være for de mange, nemlig alle andre som ønsker å kunne velge litt mer privat innenfor systemet. Statsministerens beskrivelse av vår historie er feil. Mener statsministeren at det er dette vi skal drive valgkamp på til neste år? Eller mener han at vi skal snakke om hvilke politiske saker vi skal møte velgerne med de neste fire årene?