Spørsmål
Per Sandberg (FrP): Når flørten og et eventuelt partnerskap mellom Stoltenberg og Sponheim allerede har vært et tema, er det kanskje grunn til å nevne at i neste uke vil flertallet i denne sal stemme for en ny ekteskapslov, mot Fremskrittspartiets og Kristelig Folkepartis stemmer. Da vil det kanskje bli reelt at Stoltenberg og Sponheim ganske raskt inngår det ekteskapet, slik at velgerne får avklart situasjonen før valget i september neste år.
Men mitt spørsmål går i retning av at det er vår, og det er streik. Min utfordring til statsministeren er selvfølgelig ikke at han skal kommentere konflikten mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Jeg ønsker heller ikke at statsministeren skal ta utfordringen i at det er hans venner i fagforeningene som nå streiker, men mer kommentere konflikten på et generelt grunnlag.
Det er tverrpolitisk enighet om at streikeretten skal bevares, og det er tverrpolitisk enighet om at helse og liv skal stå i fare før man griper til tvungen lønnsnemnd. Men det som kjennetegner streikene denne våren, er at det er monopolet som streiker. Det betyr at det nærmest bare er de streikende som tjener på det, og de som er uskyldige, taper. Arbeidsgiver taper ikke på det, og arbeidstakeren taper ikke på det.
For å ta eksempelet med lærerne som nå streiker: De har full lønn, mens kommunene faktisk jubler fordi de sparer 17 mill. kr hver eneste dag. Det er enkelte kommuner som faktisk vil redde budsjettsituasjonen gjennom streiken nå. Da har streik fått en helt annen dimensjon. Når monopolet blir så stort og svært at det rammer bredere og bredere, vil streikevåpenet bli så sterkt etter hvert at noen får et sterkere våpen enn andre. Det samme så vi under streiken i Avinor. Der var det bare uskyldige som ble rammet. Arbeidsgiver og arbeidstakerne ble nærmest ikke rammet i det hele tatt.
Jeg ønsker statsministerens kommentar til denne utviklingen – når monopolet streiker på denne måten.