Spørsmål
Ketil Solvik-Olsen (FrP): De siste ukene har energi- og industripolitikere fra Fremskrittspartiet reist rundt i landet og besøkt store industribedrifter. Vi har vært på Elkem Aluminium Lista, på Eramet i Sauda, på Tinfos i Kvinesdal, på Finnfjord Smelteverk i Finnsnes og på Hydro Karmøy, Rogaland – for å nevne noen. Det vi treffer, er en kraftforedlende industri med stor optimisme, med stor innovasjonsevne, en industri som er en hjørnesteinsbedrift i mange deler av landet, som sysselsetter titusener av kunnskapsrike arbeidsomme mennesker, som gjør at Norge ikke bare er en råvareleverandør av energi, men som faktisk er en eksportør av foredlet metall som oppnår store priser på verdensmarkedet.
Gjennom en stor industriklynge har vi fått miljøer som skaper nye produkter, som utvikler mer energieffektive produksjonsmetoder, som gjør at en slipper ut mindre skadelige stoffer til luft, til vanns og til jord, og som gjør at disse produksjonsmetodene også blir en eksportnæring for mange av bedriftene. Uten denne industriklyngen i Norge ville vi hatt større utslipp av miljøskadelige stoffer, større energiforbruk og dårligere produkter på verdensmarkedet. Gjennom denne høye produktiviteten og innovasjonsevnen kan disse bedriftene tilby bedre lønninger og bedre arbeidsvilkår enn konkurrentene, og allikevel være lønnsomme. Og slik skal det være.
Samtidig er disse bedriftene svært eksponert for internasjonal konkurranse, og de trenger konkurransedyktige rammevilkår. Samtlige av bedriftene har vist en vilje til å investere i Norge, gitt at det er to forutsetninger som kommer på plass. Det ene er et CO2-kvoteregime som er på linje med EU, som ikke er strengere, slik Regjeringen ønsker. Det andre er et industrikraftregime, der Norge kan ta ut kraft med samme vilkår som vi kan f.eks. i Frankrike.
Da er spørsmålet: Når vil Regjeringen legge fram dette industrikraftregimet som de selv har varslet ørten ganger i løpet av de siste tre og et halvt årene.