Spørsmål
Ketil Solvik-Olsen (FrP): Det finnes i dag en rekke alternative drivstoff til bensin og diesel. Bioetanol, biodiesel, biogass og elektrisitet er de fremste alternative drivstoffene.
Regjeringen har i sine foregående fire statsbudsjett sagt at den ønsker å stimulere til økt bruk av disse alternative drivstoffene, og har fremhevet avgiftsfritak som det fremste og beste virkemiddelet.
Denne tilnærmingen er brått endret i statsbudsjettet for 2010 – uten forvarsel. Nå er signalene at forurenser må betale. Avgiftsfritaket skal vekk for man skal ikke stimulere veitrafikk. Forurenser skal betale for veiulykke, kø, veislitasje etc.
Jeg skal ikke rippe opp igjen debatten om biodiesel og forsøke å ta en omkamp på den. Jeg skal ikke rippe opp i hvordan Arbeiderpartiet her snur trill rundt på virkemiddelbruk, ei heller den inkonsekvensen som er i at Regjeringen på den ene siden sier at det er etiske sider ved biodrivstoff som gjør at den ikke bør få avgiftsfritak, men samtidig øker omsetningspåbudet for den. Det som er det viktige prinsippet å få frem her, som jeg håper statsministeren kan være klar på, er at – for bioetanol, for biogass og for elektrisitet – hva slags avgiftsramme kan man forvente fremover for disse drivstoffene? Dette er viktig for mange forbrukere vurderer å kjøpe el-biler fordi det har mange økonomiske fordeler. Vi vet at i Oslo kommune vurderer man å investere i et biogassanlegg till 600 mill. kr. for å levere til kollektivtrafikken. Men en forutsetning for en slik investering, som Regjeringen ønsker ifølge klimaretorikken sin, er at avgiftsfritaket opprettholdes, og at det opprettholdes på sikt og ikke bare for ett år av gangen. Hva slags forutsigbarhet kan statsministeren presentere for alternative drivstoff utover biodiesel?