Spørsmål
Henning Warloe (H): Aftenposten har de siste dagene satt fokus på problemer som også Høyre har tatt opp ved flere anledninger her i Stortinget. Det dreier seg om økt politisk styring av forskningsfeltet, stadig nye øremerkinger av forskningsmidler og redusert frihet og handlingsrom for universiteter og høyskoler og andre forskningsinstitusjoner. Det er for lite frie midler tilgjengelig for forskning. Frie midler utgjør nå bare 7 pst. av midlene som deles ut gjennom Forskningsrådet. Resultatet er at nesten 100 årsverk bare ved de største universitetene går med til å skrive søknader som får avslag. I gjennomsnitt får åtte av ti søknader avslag. Dagens søknadsordning og knappe midler skaper unødvendig byråkrati og bortkastet tid. Universitetene kunne fått mer forskningsmidler direkte, f.eks. gjennom økte basisbevilgninger, slik Høyre har foreslått. Isteden har Handlingsromutvalget påvist at frie midlers andel av budsjettveksten har sunket fra 30 pst. til bare 5 pst. de siste årene. Regjeringens enorme tro på politisk styring av samfunnet er et generelt problem, men på forskningsfeltet blir det på en måte enda verre. Forskningen skal utforske ukjent terreng og gi oss ny kunnskap, og da er det ikke alltid så lett på forhånd å definere målsettinger og resultater og øremerke penger nøyaktig til det ene eller det andre, slik Regjeringen gjør i stadig større grad i statsbudsjettene.
Regjeringen skryter av at det satses mer penger enn noen gang på forskning. Men det er til Regjeringens egne politiske prioriteringer pengene går. Nesten alle nye penger til universitets- og høyskolesektoren og til forskningsfeltet er øremerkede. Søk annerledes, er svaret statsråden gir til de åtte av ti forskere som får avslag i dag.
Kunne statsråden isteden vurdere om det ikke heller er Regjeringen som bør prioritere annerledes, og gi større frihet til forskerne?